Skriftlig spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2699 (2021-2022)
Innlevert: 23.08.2022
Sendt: 24.08.2022
Besvart: 29.08.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Frank Edvard Sve (FrP)

Spørsmål

Frank Edvard Sve (FrP): Kan samferdselsministeren legge fram ei oversikt over trebruer her til lands, bygd når, kvar og av kven?

Begrunnelse

Det har vore stor nasjonal merksemd ikring trebrua på Tretten som braut fullstendig ihop for kort tid sidan.
Ein kan verkeleg lure på kva tankar dei har gjort seg dei som har funne på å bygge bruer i tre, eit levande materiale som overhode ikkje verken skal eller må brukast til slike konstruksjonar når der finnast langt betre alternativ.
Det har i mange hundre år vorte bygd bruer her til lands, men ingen av våre forfedrer har vore så lite klok at dei har bygd bruer i tre. Dette er nok grunnen til at mange bruer i Norge har stått trygt i over 100 år, medan at vi no ser moderne fancy "miljøbruer" av tre bryte ihop før dei har bikkar 10 års alderen.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Det er bygt 177 trebruer som blir forvalta av staten eller fylkeskommunane og som nå har trafikk. Se vedlagde liste. Tretten bru er ikkje på lista då ho ikkje lenger er i drift. Vegdirektoratet sitt forvaltingssystem for bruer har ikkje oversikt over trebruer bygde av kommunane, forsvaret eller private aktørar.
Dei aller fleste av desse bruene er bygde med Statens vegvesen som byggherre, dels som byggherre på vegner av staten og dels som byggherre på vegner av ein fylkeskommune (sams vegadministrasjon).
Bruken av tre som byggjemateriale for bruer har lange tradisjonar, men bruken av ny teknologi starta med Evenstad bru i 1996. Teknologien vart utvikla i samband med mellom anna den nye skøytehallen på Hamar (Vikingskipet) og bruk av store tredragarar i takkonstruksjonen på Gardermoen flyplass.
Bruer i Noreg blir prosjekterte etter regelverket gitt i vegnormal N400 Bruprosjektering. Der står det under Grunnlag for prosjektering, punkt 1.1.2.1:

«Sikkerhetsnivået, som ligger til grunn i regelverket (forskrift, vegnormal og Norsk Standard), skal opprettholdes uansett valg av tekniske løsninger og beregningsmetoder.»

Vedlegg til svaret