Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2727 (2021-2022)
Innlevert: 26.08.2022
Sendt: 26.08.2022
Rette vedkommende: Næringsministeren
Besvart: 02.09.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Kan statsråden redegjøre for hvilke tiltak regjeringa vil sette i verk for å hindre at viktige industribedrifter må legges ned eller permittere ansatte?

Begrunnelse

I går, 25.08.22, kunne man lese i TA at REC-ledelsen har sendt ut informasjon til de ansatte om at de høye strømprisene nå kan føre til produksjonsstans og mulig nedleggelse. Det er rundt 60 ansatte ved REC på Herøya som produserer silisiumsblokker, som igjen brukes til produksjon av solceller. En annen større industribedrift som sliter med høye strømpriser er Milba i statsrådens hjemtrakter, Skien. Milba har nå 3 millioner kr i estimert strømkostnad i august. På samme tidspunkt i fjor hadde de 300 000 kr. Milba har brukt 23 år på å bygge opp en internasjonal industribedrift med 200 ansatte som nå står i fare for å utraderes. Det haster med å finne en politisk løsning for disse viktige industribedriftene.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen tar dagens situasjon med høye strømpriser på dypeste alvor. Dette er bakgrunnen for at vi allerede i fjor innførte en støtteordning for husholdninger der staten nå dekker 90 % av spotprisen på strøm når den er over 70 øre/kWt. Denne ordningen, som sannsynligvis er blant de mest rause i Europa, er estimert å tilbakeføre over 40 milliarder kroner til familier i kommuner med høy strømpris. Jeg vil også minne om at vi har bak oss en pandemi der regjeringen gjennom vinteren 2022 fikk på plass støtteordninger til næringslivet for omlag 20 milliarder kroner, også disse finansiert over statsbudsjettet.
Når regjeringen vurderer arbeidet med tiltak for å avhjelpe bedrifter med høye strømpriser som krevende, så skyldes det den makroøkonomiske situasjonen i Norge for tiden. Det går særdeles godt i norsk økonomi. Vi har den laveste arbeidsledigheten på 15 år og ferske tall fra SSB viser at det er rekordmange ledige stillinger. Vi opplever høy sysselsetting, men også stigende priser og økende renter. Mange bedrifter har minst like store utfordringer med å få tak i nok arbeidskraft, som høye strømregninger. Å tilføre ytterligere stimulans til økonomien i en slik situasjon kan være med på å gjøre dette enda verre, for eksempel gjennom økte renter. Dersom renta øker 1 prosent mer enn antatt, vil det bety at en familie med 3 millioner i huslån må betale 30 000 kroner mer til banken i året. For eksportbedriftene vil også økt rente virke negativt, ettersom det bidrar til at den norske kronen blir mer verdt og at det det dermed blir dyrere for utenlandske kunder å kjøpe varer og tjenester fra Norge.
Til de eksemplene som er nevnt i begrunnelsen for spørsmålet, vil jeg kommentere at vi gjennom media har blitt kjent med at REC Solar har takket nei til tilbud om fastprisavtale på strøm på 50-60 øre. Jeg har besøkt bedriften, og forsikret meg om at Agder Energi vil forhandle med selskapet.
Jeg vil minne om at bedriftseiere får gevinster når bedriften deres går med overskudd, og tap når bedriften går med underskudd. Dersom den enkelte bedriftseier ønsker å forsikre seg mot risiko som økning i strømpriser er det å tegne fastprisavtaler et godt alternativ, noe flere bedrifter har gjort. Jeg vil også nevne at mange bedrifter kan svare på prisøkningen på strøm i form av økte utsalgspriser.
Generelt er det viktig å huske på at bedriftseiere får gevinster når bedriften deres går med overskudd, og tar tapet når bedriften går med underskudd. Dette er en viktig forutsetning for blandingsøkonomien. Dersom den enkelte bedriftseier ønsker å forsikre seg mot risiko, kan bedriften for eksempel tegne fastprisavtaler på strøm. Regjeringen har allerede varslet skatteendringer som skal bidra til at kraftselskapene kan tilby gunstigere fastprisavtaler enn i dag til de bedriftene som ønsker det. Andre bedrifter har svart på de økte strømprisene med energieffektiviserende tiltak og egenproduksjon av strøm. Denne regjeringen har styrket og vil fortsette å styrke Enova som bidrar med støtte til slike investeringer. Det må også nevnes at mange bedrifter har svart på strømprisøkningen ved å øke utsalgsprisene på sine varer tjenester, og at det kan få uheldige konsekvenser dersom strømprisøkningen i tillegg skal kompenseres statlige midler.
Vi arbeider med tiltak som både kan avhjelpe situasjonen for bedrifter som sliter, samtidig som hensynet til makroøkonomien ivaretas. Vårt mål er at Norge skal komme styrket gjennom denne tiden.
Arbeidet har god progresjon og jeg ser positivt på at vi skal kunne presentere tiltak i løpet av september. Vi vurderer ulike tiltak og kombinasjoner av disse, og jobber godt sammen med partene i arbeidslivet. Jeg opplever at både LO, NHO og Virke er opptatt av at vi skal gjøre dette arbeidet grundig, for å unngå lite gjennomtenkte tiltak som ikke fungerer.