Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2782 (2021-2022)
Innlevert: 01.09.2022
Sendt: 01.09.2022
Besvart: 08.09.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): Norge forvalter svært viktige marine områder, derimellom Tislerrevet i Ytre Valer nasjonalpark.
Kva gjer regjeringa for å overvake særleg verdifulle og sårbare marine områder, og Tislerrevet i Ytre Valer spesielt, og korleis vil regjeringa dokumentere og sørge for at måla i verneplanen vert nådd?

Begrunnelse

Svenske forskarar fann Tislerrevet i Ytre Hvaler på 1990-talet, og i 2009 vart det ein del av Ytre Hvaler Nasjonalpark. Korallrevet er ca. 1 200 meter langt, 200 meter breitt og ligg på 70 til 130 meter djupne. Korallrevet er det største kjende innaskjers saltvasskorallrevet i verda.
Då Tislerrevet vart ein del av nasjonalparken, vart det sett klare mål om at revet skulle vere like friskt i 2021 som i 2009. I eit presseoppslag i Østfold NRK 24. august, kom det fram at Noreg ikkje gjennomfører systematisk forskning og overvaking av dette korallrevet, berre sporadiske undersøkingar. I same medieoppslaget ver det opplyst at svenske forskarar brukar 30 millionar i året på å forske på korleis ein kan bevare korallar og restaurere korallrev som har vorte skada.
Kunnskapen om havet si rolle for karbonlagring, biologisk mangfald, produksjon av biologisk materiale og mat vert stadig større. Det er enno mykje som ikkje er forstått og kartlagt i havet, men ved å fylgje med og forske på korallrev i Norske farvatn kan ein betre forstå kva som må gjerast for å ta vare på havhelsa generelt. Ny sensor og videoteknologi gjer det stadig enklare å drive overvaking og forsking under havoverflata og utviklinga av slike metoder og teknologi er noko som også kan kome andre havnasjonar til gode.
Norge forvalter ein unik produktiv kyst med nokre av dei største villfiskressursane i verda. Mareanoprosjektet og havforskarane finn stadig nye områder med koraller i havet. Norge er det landet som har flest korallrev i sine kyst og havområde. I fylgje havforskarane finst det kanskje så mykje som 10 000 områder med saltvasskorallar i norske farvatn. Dette gjer Noreg til eitt av dei landa som har flest korallrev i sine kyst og havområder. Noreg har difor eit særskilt forvalteransvar for desse unike levande organismene og havmiljøet dei er avhengige av for å overleve.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Kartlegging og overvåking utgjør et viktig grunnlag for en treffsikker forvaltning av naturverdiene i havet. Dette gjelder ikke minst i særlig verdifulle og sårbare områder, og i verneområder til havs.
Kunnskapen om havbunnen i de særlige verdifulle og sårbare områdene har blitt styrket, og miljøverdiene bekreftet, bl.a. gjennom kartlegging av havbunnen i Mareano-programmet. Mareano-programmet ble opprettet i 2005 og kartlegger dybde og bunnlandskap, geologi, sediment, naturtyper og forurensning på havbunnen i norske havområder. Kunnskapen fra Mareano, bl.a. om sårbare naturtyper som korallrev og korall- og svampskoger, er viktig for bærekraftig forvaltning av havbunnen.
Siden 2010 har Miljødirektoratet gjennomført overvåking knyttet til havforsuring i norske havområder. Havforsuring kan særlig gi problemer for arter med kalkhus og skjelett, som f.eks. koraller, og er derfor svært relevant for forvaltningen av norske korallrev.
Det har gjennom flere år blitt brukt midler til kartlegging av foreslåtte marine verneområder. Fra 2022 har det også vært anvendt midler til nærmere kartlegging i vedtatte verneområder. Kartleggingen danner grunnlag for vurdering av tilstand, forvaltning og eventuell senere overvåking av naturverdiene i områdene.
I et verneområde har forvaltningsmyndigheten ansvar for å utarbeide en konkret forvaltningsplan som skal sikre at naturverdiene i området ivaretas i tråd med formålet med vernet. For Ytre Hvaler nasjonalpark er det opprettet et eget nasjonalparkstyre for å forvalte dette området. Når det gjelder korallene i Tislerrevet, har Ytre Hvaler nasjonalparkstyre gitt en tillatelse til vitenskapelige undersøkelser for perioden 2022-2023. Formålet med disse er bl.a. generell overvåking av Tislerrevet for å forstå hvordan ulike miljøfaktorer og klimaendringer påvirker larveutvikling, larvespredning og rekruttering av nye koraller.
Videre gjennomføres det kartlegging av korallrev, herunder av Tislerrevet, gjennom prosjektet Frisk Oslofjord 2, som følger opp kartleggingen som er gjort gjennom tre år i Frisk Oslofjord 1. Denne kartleggingen vil bidra til å gi grunnlag for senere overvåking.