Skriftlig spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2785 (2021-2022)
Innlevert: 01.09.2022
Sendt: 01.09.2022
Besvart: 08.09.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Birgit Oline Kjerstad (SV)

Spørsmål

Birgit Oline Kjerstad (SV): SV er gjort kjent med at det 3. mai 2022 vart det sendt eit brev frå KLD til Miljødirektoratet med varsel om å sette skogvernsaker på vent.
Kva er årsaka til at dette, gjeld denne instruksen framleis og meiner ministeren dette er det i tråd med budsjettavtalen med SV og måla stortinget har sett for skogvern?

Begrunnelse

I 2016 vedtok Stortinget eit mål om verne 10 % av den produktive skogen i Noreg. Vi har i dag verna 5,4% av denne. No er det 6 år sidan målet vart sett utan at det er nådd. Dette til tross for at det er kø for å få gjennomført friviljug vern, SV fekk forhandla inn att 150 mill. til formålet i statsbudsjettet for 2022 og midlar i revidert NB 2022.
Vi får opplyst at det no er nær stopp i ferdigbehandling av friviljug skogvern-saker. Innkomne saker blir ikkje handsama og KLD har bedt om at det ikkje vert teke imot nye vernesaker inntil videre. Vi risikerer dermed at verneverdig skog går tapt, både skog som er tilbudt for vern og skog som skogeigarar har/hadde planer om å tilby for vern.
Skogvern er viktig for både å sikre biologisk mangfald og for binding av karbon både i jordsmonn og trevirke. Om lag 60% av artane vi kjenner til i Noreg har tilhald i skogen. Mange artar slit med å overleve på grunn av flatehogst fordi dei er avhengige av gamal naturskog. Planter, sopp og dyr trivst best i eit skogmiljø med variasjon av treslag og med ulik alder og høgde på trea. Skogen med sine moser, vektster og jordsmonn er eit svært viktig karbonlager som er med å reinsar vatn og demper flom og erosjon. Urøyvd skog er karbonpositiv i eit lengre tidsperspektiv medan skogsdrift kan ha har negativt karbonrekneskap om det ikkje vert teke nok omsyn til karbonlagera og dei biologiske prosessane.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Skogvern har vært et sentralt virkemiddel for å ta vare på naturverdier i skog i lang tid. For Regjeringen er frivillig skogvern et prioritert virkemiddel for å ivareta arter og naturverdier vi ennå ikke har mer treffsikre ordninger for enn områdevern. For å finne fram til et tilstrekkelig omfang skog som kan vernes gjennom frivillig vern, har miljømyndighetene og skogeierorganisasjonene samarbeidet om frivillig vern i to tiår. Det har derfor i lang tid vært stor interesse for å tilby skog til frivillig vern, og det pågår arbeid med et stort antall skogområder. Vi følger opp budsjettavtalen med SV på Stortinget, og justerer takten i tråd med til enhver tid gjeldende bevilgninger fra Stortinget. De siste årene har imidlertid tilgangen på verneklare skogområder vært så stor at flere områder har blitt liggende lenge i Klima- og miljødepartementet i påvente av vernevedtak. Dette er ikke en ønskelig situasjon, verken for departementet eller for private skogeierne som må vente lenge på erstatningsoppgjør for vern.
For å bedre denne situasjonen sendte departementet 3. mai 2022 brev til Miljødirektoratet hvor det ble bedt om at arbeidet med skogvern generelt bremses ned inntil videre, på grunn av en betydelig kø av frivillig vern områder som bl.a. ligger i Klima- og miljødepartementet.
Departementet har i brevet ikke bedt om at skogvernarbeidet stoppes eller settes på vent.
Miljødirektoratet har fulgt opp brevet fra departementet i dialog med statsforvalterne, bl.a. med sikte på at man tidlig i verneprosessene skal prioritere skog med de viktigste verneverdiene. Dette vil også bidra til god treffsikkerhet i skogvernet. For områder som er kommet langt i verneprosesser har Miljødirektoratet videreført saksbehandlingen, f.eks. har direktoratet nylig oversendt to tilrådinger om vern av i alt 42 skogområder til departementet.
Også departementet jobber videre med sikte på nytt skogvern. I februar 2022 ble 25 skogområder vernet, og det planlegges vern av flere viktige skogområder i løpet av året.