Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2786 (2021-2022)
Innlevert: 01.09.2022
Sendt: 01.09.2022
Besvart: 09.09.2022 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvordan Lov om tros- og livssynssamfunn § 6 andre ledd følges opp, og om hvordan en eventuell utvidelse av bestemmelsen kan utformes slik at ekstreme religiøse budskap og undergraving av demokrati og menneskerettigheter motvirkes?

Begrunnelse

Det vises til Prop. 130 L (2018–2019) om trossamfunnsloven, og Innst. 208 L (2019–2020) hvor Stortinget vedtok §6 annet ledd. Bestemmelsen viser til at trossamfunn i Norge som mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til religionsfrihet skal nektes offentlig tilskudd. Dette må gjelde bidrag fra offentlige organer og rettssubjekter under den fremmede staten eller andre som er underlagt offentlige myndigheters kontroll, herunder stiftelser eller virksomheter, slik at forsøk på å omgå regelverket også rammes.
Stortinget forventer at regjeringen har oversikt, eller en kvalifisert formening om hvilke land som ikke respekterer retten til religionsfrihet. Statsråden bør snarest redegjøre for hvilke land dette er.
Statsråden bør også kunne redegjøre for hvordan det kontrolleres om bidrag til tros- og livssynssamfunn kommer fra slike land.
Det er også interessant å vite om statsråden ser behov for ytterligere begrensninger på slike bidrag. For eksempel kan det strammes inn, slik at ikke bare fører slike bidrag til kutt i den offentlige støtten, men at det også gjøre ulovlig å motta slike bidrag.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Trussamfunnlova § 6 andre ledd med tilhøyrande endringar i trussamfunnsforskrifta blei satt i kraft med verknad frå 1. januar 2022. Trus- eller livssynssamfunn som tar imot bidrag frå statar som ikkje respekterer retten til trus- og livssynsfridom, kan nektast tilskott, jf. § 6 i lova. I forskrifta § 11 er det presisert at dette også gjeld bidrag som kjem frå stiftingar eller verksemder som er under statleg kontroll: «Med bidrag fra «stater» menes bidrag fra en annen stats offentlige organer eller fra fysiske eller juridiske personer som er underlagt en annen stats offentlige myndigheters kontroll, inkludert stiftelser og foretak. Med bidrag menes pengestøtte og verdien av varer, tjenester og andre tilsvarende ytelser som er mottatt vederlagsfritt eller til underpris.»
Det er statsforvaltaren som fører tilsyn med trus- og livssynssamfunn som mottar tilskott etter trussamfunnslova. Trus- og livssynssamfunna skal kvart år sende inn rapport om verksemda til statsforvaltaren. Statsforvaltaren kan òg krevje rapportering om særskilde forhold. I tillegg skal trus- og livssynssamfunn som mottar tilskott, kvart år sende inn rekneskap til statsforvaltaren. Mottar eit trus- eller livssynssamfunn bidrag frå utlandet, skal det opplysast særskilt om dette. Rekneskapen skal vere revidert av statsautorisert revisor.
Statsforvaltaren kan nekte eit trus- eller livssynssamfunn tilskott om samfunnet i løpet av eit kalenderår mottar eitt eller fleire bidrag som til saman utgjer 50 000 norske kroner eller meir, frå ein stat som ikkje respekterer retten til trus- og livssynsfridom.
I vurderinga av om eit trus- eller livssynssamfunn skal nektast tilskott på grunn av forhold nemnt i trussamfunnslova § 6 første–tredje ledd, skal det særleg leggjast vekt på om samfunnet har iverksett tiltak for å hindre slike forhold. Det skal også leggjast vekt på kor alvorleg forholdet er og om det framstår som forsettleg. Er det grunnlag for å nekte tilskott, kan tilskottet etter ei konkret vurdering i staden avkortast.
Dei politiske omstenda i ei rekkje av dei potensielt aktuelle landa endrar seg raskt og det er svært vanskeleg å lage og oppdatere ei autoritativ global oversikt over land som ikkje respekterer retten til trus- og livssynsfridom. FN har inga slik liste over land som bryt retten til trus- og livssynsfridom. Utanriksdepartementet meiner det verken er grunnlag for eller hensiktsmessig å setje opp ei slik oversikt. Menneskerettar, inkludert trus- og livssynsfridomen, står sentralt i norsk utanriks- og utviklingspolitikk og blir følgt opp i relevante multilaterale og bilaterale fora.
Når det gjeld ei utviding av føresegna slik at ekstreme religiøse bodskap og undergraving av demokrati og menneskerettar vert motverka, viser eg til utgreiingsarbeidet som er iverksett knytt til oppmodingsvedtak 955, jf. orientering i Prop. 1 S (2021-2022) for Justis- og beredskapsdepartementet. Stortinget har ytra ei bekymring for pengestøtte frå utlandet til religiøse organisasjonar i Noreg kor det er uklårt kor pengane kjem frå og om utanlandske aktørar har bidratt til finansieringa, jf. Innst. 406 S. Utgreiinga blir følgt opp av ei tverrdepartemental arbeidsgruppe leia av Justis- og beredskapsdepartementet. Barne- og familiedepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Arbeids- og integreringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Utanriksdepartementet deltar i arbeidet.