Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2792 (2021-2022)
Innlevert: 01.09.2022
Sendt: 02.09.2022
Besvart: 13.09.2022 av forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Mener ministeren at kommunelovens regler om rett til fritak for å delta på kommunestyremøter skal gjelde for studenter på like linje som arbeidstakere og hva vil ministeren gjøre for å sørge for at unge folkevalgte studenter får delta på politiske møter i likhet som andre folkevalgte?

Begrunnelse

I henhold til kommuneloven paragraf 8-1 så er folkevalgte til kommunale og fylkeskommunale organer pliktig til å delta på organets møter, hvis de ikke har gyldig forfall. Kommuneloven paragraf 8-2 stadfester at:

«Arbeidstakere har krav på fri fra sitt arbeid når det er nødvendig på grunn av møteplikt i kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer.»

Slik situasjonen er i dag får ikke studenter gyldig fravær for å utføre sin plikt, nemlig delta i deres folkevalgte organ. I dag er unge mellom 18 og 30 er svært underrepresentert i kommunestyrer, bystyrer og fylkesting. I tillegg har unge lokalpolitikere en spesielt høy frafallsrate i lokalpolitikken. At unge blir hindret i å delta i deres folkevalgte organer er et demokratisk problem som får negative samfunnsmessige konsekvenser, da det fører til at unge blir underrepresentert i politikken.
På en rekke studier er det krav om 80 % tilstedeværelse, studentene får heller ikke fritak for å delta på politiske møter, dette betyr i praksis at de nektes å delta. Det har lenge vært tverrpolitisk enighet om å øke unges deltakelse i politikken men slik det er i dag ivaretas ikke studenter av lovgivningen da den kun ivaretar arbeidstakere. Dette rammer også studenter ulikt, fordi det i dag er opp til hver enkelt utdanningsinstitusjon å eventuelt gi eller ikke gi godkjent fravær, noe som fører til at studenter vil rammes ulikt fra institusjon til institusjon. Dette er en urettferdig praksis. Slik det er i dag nektes studenter å utføre sitt folkevalgte arbeid, arbeid de er pliktet til å gjøre.
Her må lovverket tydeliggjøres og eventuelt endres for å sikre at også unge folkevalgte, herunder studenter, kan delta i demokratiet på like linje med arbeidstakere.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Mangfold i politikken er viktig, og jeg er enig med storingsrepresentant Unneland i at det er problematisk at unge er underrepresentert i kommunestyrer, bystyrer og fylkesting.
Universiteter og høyskoler har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg innenfor de rammene som følger av universitets- og høyskoleloven og forskrift til loven, jf. universitets- og høyskoleloven § 1-5 fjerde ledd. Det er også den enkelte institusjon som fastsetter studieplan for det faglige innholdet i studiene, inkludert om kurs skal være obligatoriske, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-3 tredje ledd.
I juni i år vedtok Stortinget overordnede nasjonale regler om permisjon i universitets- og høyskoleloven på bakgrunn av forslag fra Kunnskapsdepartementet i Prop. 74 L (2021–2022). Reglene trådte i kraft 1. august i år. Det følger nå av universitets- og høyskoleloven § 4-3 e at institusjonene skal innvilge permisjon fra studiene når det foreligger særlige grunner, og at det da skal innvilges permisjon så lenge behovet tilsier det. I Stortingets behandling av Prop. 74 L (2021-2022), jf. Innst. 287 L (2021–2022), uttalte Utdannings- og forskningskomiteen følgende:
Komiteen støtter forslagene om å innføre en overordnet nasjonal regel for permisjon. Komiteen viser til at for eksempel studenter som er valgt til et folkevalgt organ eller studentpolitiske organer, skal ha rett til permisjon i studiet. Det samme gjelder for toppidrettsutøvere.
Departementet legger på bakgrunn av dette til grunn at studentene i utgangspunktet vil ha rett til permisjon dersom dette er nødvendig for å kunne ivareta verv i et folkevalgt organ.
Minimumsrettighetene i universitets- og høyskoleloven § 4-3 e vil bidra til likebehandling på tvers av institusjonene. Institusjonene skal gi forskrifter om permisjon, jf. § 4-3 e tredje ledd. I forskriften kan institusjonene åpne for permisjon i andre tilfeller enn det som følger av loven og fastsette regler om permisjonens lengde mv. Kravet om at institusjonene skal ha forskrifter om permisjon, vil sikre forutberegnelighet for studentene og bidra til likebehandling innad på den enkelte institusjonen.
Universiteter og høyskoler har en plikt til å legge til rette for at studentene oppnår de kunnskapene og ferdighetene som utdanningen skal gi. Den som skal bestå en utdanning, må ha oppnådd det fastsatte læringsutbyttet for den aktuelle utdanningen. Permisjoner og annen tilrettelegging kan ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanningen.
Søknader om permisjon må vurderes konkret opp mot de nasjonale reglene og eventuelle tilleggsregler som gjelder for den enkelte institusjon. Det er opp til institusjonene å vurdere om det foreligger særlige grunner for permisjon etter universitets- og høyskoleloven § 4-3 e, eller om det eventuelt er grunnlag for permisjon etter institusjonens egne tilleggsregler. I tillegg er det opp til den enkelte institusjon å vurdere hvor lang permisjon det er behov for og hvilke permisjoner som kan innvilges uten at det fører til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanningen.
Jeg mener det er viktig å legge til rette for at studenter engasjerer seg i politisk arbeid. Samtidig er det viktig at studentene sikres mulighet til å oppnå det fastsatte læringsutbyttet for den utdanningen de er tatt inn på. Jeg mener de nye reglene om permisjon balanserer de ulike hensynene på en god måte.
Jeg vil for øvrig vise til at kommuneloven § 8-1 åpner for fritak fra deltagelse i et kommunalt og fylkeskommunalt folkevalgt organ ved gyldig forfall. I noen tilfeller kan det være aktuelt å vurdere om deltagelse i obligatorisk undervisning vil være et slikt gyldig forfall. Jeg viser i denne sammenheng til at Høyesterett i en sak om fritak fra møteplikt som lagrettemedlem, kom til at obligatorisk undervisning var gyldig fravær.