Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:2796 (2021-2022)
Innlevert: 02.09.2022
Sendt: 02.09.2022
Besvart: 08.09.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Departementet har anslått at provenytapet ved den midlertidige petroleumsskatten vil bli om lag 11 mrd.
Hvis man tar høyde for de investeringer man nå vet har blitt realisert eller vil realiseres som følge av skatteendringene, hvor mye er provenytapet da og hva vil tapet være knytta spesifikt til en evt. utbygging av Wisting-feltet, gitt de investeringskostnader Equinor i dag anslår?

Begrunnelse

I følge Equinors konsekvensutredning fra 2022 er de totale, forventede investeringer til utbygging av Wisting-feltet ved beslutning om videreføring, estimert til 60-75 milliarder (2021-kroner).

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Våren 2020 ble det innført midlertidige regler i petroleumsskatten, jf. Prop. 113 L (2019–2020) og Innst. 351 L (2019–2020), som innebærer at investeringskostnader samt en friinntekt på 24 pst. kan utgiftsføres umiddelbart i særskattegrunnlaget. Reglene omfatter investeringskostnader som pådras i 2020 og 2021, samt investeringskostnader som er omfattet av plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg og drift (PAD) innkommet til Olje- og energidepartementet før 1. januar 2023 og godkjent av departementet før 1. januar 2024. I tillegg kan skatteverdien av underskudd og ubenyttet friinntekt for inntektsårene 2020 og 2021 kreves utbetalt. Fra og med 2022 ble friinntekten i de midlertidige reglene nedjustert fra 24 pst. til 17,69 pst. som følge av en teknisk satsøkning i særskatten ved omlegging til kontantstrømskatt, jf. Prop. 88 LS (2021–2022).
I svar på skriftlig spørsmål nr. 2258 fra stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski datert 14. juni 2022 beregnet departementet at de midlertidige reglene vil gi et provenytap over tid på om lag 11 mrd. kroner, målt som nåverdi i 2020-kroner, sammenlignet med en situasjon der investeringene hadde vært skattlagt med ordinære 2019-regler. Generelt sett er det slik at det norske samfunnet økonomisk tjener på at et lønnsomt olje- og gassfunn blir utbygd og utnyttet sammenlignet med at det ikke blir det.
Departementet har ikke grunnlag for å oppdatere beregningen. I beregningen legger en bl.a. til grunn at investeringene følger anslagene i revidert nasjonalbudsjett for 2022. Nye anslag for norsk økonomi, herunder om petroleumsinvesteringer, vil fremgå i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.
Departementet har ikke et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag til å beregne provenyvirkning av skatteendringer for enkeltprosjekter.
Statens inntekter fra SDØE samt skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland. Provenyendringer som følge av de midlertidige reglene påvirker dermed ikke det oljekorrigerte budsjettet på kort sikt, men vil påvirke handlingsrommet i fremtidige budsjetter.