Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2825 (2021-2022)
Innlevert: 05.09.2022
Sendt: 06.09.2022
Besvart: 13.09.2022 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Hvordan skal Kultur- og likestillingsdepartementet sikre et kritisk menings- og ytringsmangfold gjennom Kulturrådets fagfellebaserte tildelingsprosesser i et fagmiljø som Ytringsfrihetskommisjonen mener viser «tegn til en svak uenighetskultur og lav takhøyde for kritiske diskusjoner innad i feltet»?

Begrunnelse

Ytringsfrihetskommisjonen la den 15. august frem sin utredning og anbefalinger om ytringsfrihetens kår i Norge (NOU 2022:9, En åpen og opplyst offentlig samtale). Her slås det fast, blant annet med de mange årelange kontroversene i samfunnsdebatten rundt teaterprosjektet «Sløserikommisjonen» av Traavik.info som eksempel, at deler av scenekunstfeltet viser klare tegn til «en svak uenighetskultur og lav takhøyde for kritiske diskusjoner innad i feltet».
I vedtak av Kulturrådet 29.august fikk scenekompaniet Traavik.info for første gang på mange år ikke fornyet statsstøtte av et fagfelleutvalg der bl.a. tre av ti utvalgsmedlemmer meldte seg inhabile etter innsigelse fra kompaniet selv i forkant av behandlingen. Det har heller ikke blitt gitt noen faglig begrunnelse for vedtaket. Det stilles derfor spørsmål om fagfellevurdering virkelig er riktig forvaltningspraksis i forhold til prosjekter som i særlig grad utfordrer uenighetskulturen i kulturfeltet selv.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Det er generelt viktig å ha med seg hele historien. Ytringsfrihetskommisjonen skrev ikke at sektoren «viser tegn til en svak uenighetskultur», men det ble omtalt noen potensielle risikofaktorer ved dagens tildelingspraksis, og at disse til sammen kan «bidra til en svak uenighetskultur og lav takhøyde for kritisk diskusjon».
Det aller viktigste en regjering kan gjøre for å sikre et trygt ytringsrom og reell ytringsfrihet er gode og målrettede tilskuddsordninger for kultursektoren, forvaltet etter prinsippet om armlengdes avstand fra politiske myndigheter.
Selv om kommisjonen konkluderte med at ytringsfriheten er godt beskyttet for kunstnere, så kommisjonen behov for mer forskning og bred debatt. Det er vi enige i, derfor håper jeg høringsrunden nå vil vise konkrete innspill til hvordan vi ytterligere kan trygge ytringsrommet.
Jeg stusser på at representanten synes å mene at et enkeltstående avslag, der Kulturrådet i tillegg har vist at rutinene har fungert, skal være et godt eksempel på utfordringer med fagfellevurderinger som forvaltningspraksis. For meg er dette et helt uforståelig resonnement. I Norge har vi tradisjon for at det er kunstnere selv som fordeler midler til kunst og kultur, det er et godt prinsipp og forsterker legitimiteten til beslutningene.
Forvaltningen av tilskudd og stipender i tillegg til det totale sikkerhetsnettet for kunst og kulturarbeidere vil vurderes i kunstnermeldinga, som har frist for innspill 30 september. Det er viktig at kunstnere i større grad anerkjennes som arbeidstakere på linje med andre arbeidsfolk. Av samme årsak prioriterte denne regjeringen å etablere 100 nye kunstnerstipender i 2022. Kunst- og kulturarbeidere er arbeidsfolk som bidrar med ytringer, verk, kunnskap, kompetanse, innsikt og opplevelser som beriker livene våre. Verdien kunsten bidrar med i samfunnet skal også reflekteres i det kunstnere får betalt.