Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2871 (2021-2022)
Innlevert: 11.09.2022
Sendt: 12.09.2022
Besvart: 19.09.2022 av utenriksminister Anniken Huitfeldt

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Hva gjør regjeringen og utenriksministeren for å følge opp Norges arbeid med å få på plass et internasjonalt regelverk for å sikre bærekraftig, global tilgang til antibiotika, og hvilke ressurser settes av til dette?

Begrunnelse

Antibiotikaresistens er en “stille pandemi” som vil føre til en global katastrofe om vi ikke tar grep umiddelbart. I 2019 døde på verdensbasis mer enn 1,2 millioner mennesker av resistente bakterier. Dette tallet vil ifølge fremskrivinger kunne tidobles i løpet av noen få tiår. Langt flere vil bli rammet av alvorlige, langvarige sykdommer, noe som, ifølge Verdensbanken, vil tvinge ytterligere 24 millioner mennesker ut i ekstrem fattigdom og koste den globale økonomien svimlende tusen billioner kroner innen 2050. Matsikkerheten vil settes under ytterligere press når helsen til både mennesker og dyr trues. Lavinntektsland vil, som under koronapandemien, rammes hardest.
Antibiotikaresistens er et akutt, globalt og problem forårsaket av overforbruk og misbruk av antibiotika i helse- og landbrukssektorene. Det hører også med til problembeskrivelsen at det i mange lavinntektsland dør flere av mangel på antibiotika enn av resistente bakterier. Slike sammensatte, globale problemer krever utenriks- og bistandspolitiske løsninger. Helseministeren skrev i sitt svar til representant Erlend Svardal Bøe (12 mai 2022) at «antibiotika og antibiotikaresistens er fagområder som har og skal ha høy nasjonal prioritet». Dette er bra. Men koronapandemien har gitt oss en dyrekjøpt påminnelse om at bakterier, virus og andre mikrober ikke kjenner landegrenser, og at nasjonal innsats ikke er nok. Problemet er heller ikke begrenset til helsesektoren. Antibiotikaresistens må derfor også håndteres gjennom koordinert global innsats på tvers av sektorer og gjennom forpliktende folkerettslige avtaler. Her må utenriksdepartementet høyere på banen.
Det er bred politisk enighet om at Norge bør arbeide for å få på plass et internasjonalt regelverk for antibiotika. Stortinget vedtok i fjor at Norge skal jobbe for å inkludere tilgang til effektive antibiotika i arbeidet med å utarbeide en traktat for helseberedskap i regi av Verdens helseorganisasjon, etter forslag fra H, V og Krf. I tillegg la AP, SP og SV frem et eget forslag om at regjeringen skulle jobbe for en internasjonal antibiotikakonvensjon. At Norge bør ta utenrikspolitisk lederskap i arbeidet mot antibiotikaresistens var dessuten et unisont budskap fra begge politiske fløyer da temaet på nytt var oppe i Stortinget i mars i år.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Norge arbeider bredt og helhetlig for å for å sikre tilgang til effektive antibiotika, fra å forebygge sykdom og redusere behovet for antimikrobielle legemidler, til å redusere feilbruk og fremme innovasjon. Det er anslått at nærmere 6 millioner mennesker i verden dør hvert år pga. manglende tilgang til antibiotika. I tillegg til at det er viktig at de får tilgang, er det også viktig at antibiotikabehandlingen fungerer. Derfor er kampen mot antibiotika resistente bakterier avgjørende for å sikre bærekraftig tilgang til antibiotika. En global handlingsplan ble vedtatt i Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2015 i nært samarbeid med Verdens ernærings- og landbruksorganisasjon (FAO) samt Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH). Regjeringen jobber for at de tre organisasjonene styrker sin normative rolle på antibiotika-området og følger opp handlingsplanen.
Det er dialog med sivilt samfunn om regjeringens arbeid for å bidra til et internasjonalt regelverk på antibiotika-feltet. Antibiotika-kampanjen, der Leger uten grenser, Bellona, Kreftforeningen, Folkerettsinstituttet og Rethink Food inngår, møtte Utenriksdepartementet på statssekretærnivå før sommeren og redegjorde for sine ønsker.
I Norge har vi strenge bestemmelser for antibiotikabruk, og meget lav bruk av antibiotika i matproduksjon og landbruket. Det er gledelig at 117 land har forpliktet seg til nasjonale planer for regulering av antibiotikabruk. Erfaringene fra pandemien har vist at helsesikkerhet er et globalt anliggende som krever samarbeid mellom stater. Vi arbeider langs flere spor. Norge støtter arbeidet som er iverksatt i WHO med sikte på å enes om et internasjonalt pandemiinstrument, en mulig pandemitraktat. Det er flere som arbeider for å inkludere antibiotikatilgang og regler for å hindre antibiotikaresistens i dette arbeidet. Helse- og omsorgsministeren tok dette opp i diskusjon med kolleger under helseforsamlingens møte i mai i år. Noen av argumentene for dette er at risikoene for å utvikle antibiotikaresistens er dels overlappende mht. sammenhengen mellom dyrehelse og folkehelse, og at tiltak som bedre overvåkning vil være nødvendig for både pandemier og antimikrobiell resistens (AMR). Dette er relevant mht. spørsmålet om nødvendigheten av en eventuell egen antibiotikakonvensjon.
Både Utenriksdepartementet, Helse og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet er involvert i arbeidet for å sikre bærekraftig global tilgang til antibiotika. Nevnte departementer vil høsten 2022 innlede et arbeid for å revidere den nasjonale norske antibiotikastrategien. Målet er at den reviderte strategien skal inneholde internasjonale komponenter. På den måten vil den kunne være med på å styre Norges arbeid for å bidra til å få et internasjonalt regelverk på plass.
Norge, gjennom Helse- og omsorgsdepartementet og deres underliggende etater, deltar aktivt i EUs arbeid på antibiotika-feltet. Resistens er av EU vurdert som den tredje største risikoen for en helsekrise i fremtiden. I oppfølging av denne risikoanalysen pågår det et arbeid som del av i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid hvor det satses stort innen utvikling av medisinske mottiltak for behandling og bekjempelse av antimikrobiell resistens (AMR). Det pågår et betydelig regelverksarbeid i EU knyttet til foreskrivning og bruk av antibiotika både for dyr og mennesker. EU vil etter planen komme med nytt regelverk om incentivordninger for utvikling og tilvirkning av antibiotika mot slutten av 2022.
Norge deltar også aktivt i internasjonale initiativ for utvikling av og tilgang til antibiotika, blant annet som styreleder for det globale knutepunktet for forskning og utvikling på AMR, og som styremedlem i produktutviklingspartnerskapet «the Global Antibiotic Research and Development Partnership», GARDP.