Guri Melby (V): Hva gjør regjeringen og utenriksministeren for å følge opp Norges arbeid med å få på plass et internasjonalt regelverk for å sikre bærekraftig, global tilgang til antibiotika, og hvilke ressurser settes av til dette?
Begrunnelse
Antibiotikaresistens er en “stille pandemi” som vil føre til en global katastrofe om vi ikke tar grep umiddelbart. I 2019 døde på verdensbasis mer enn 1,2 millioner mennesker av resistente bakterier. Dette tallet vil ifølge fremskrivinger kunne tidobles i løpet av noen få tiår. Langt flere vil bli rammet av alvorlige, langvarige sykdommer, noe som, ifølge Verdensbanken, vil tvinge ytterligere 24 millioner mennesker ut i ekstrem fattigdom og koste den globale økonomien svimlende tusen billioner kroner innen 2050. Matsikkerheten vil settes under ytterligere press når helsen til både mennesker og dyr trues. Lavinntektsland vil, som under koronapandemien, rammes hardest.
Antibiotikaresistens er et akutt, globalt og problem forårsaket av overforbruk og misbruk av antibiotika i helse- og landbrukssektorene. Det hører også med til problembeskrivelsen at det i mange lavinntektsland dør flere av mangel på antibiotika enn av resistente bakterier. Slike sammensatte, globale problemer krever utenriks- og bistandspolitiske løsninger. Helseministeren skrev i sitt svar til representant Erlend Svardal Bøe (12 mai 2022) at «antibiotika og antibiotikaresistens er fagområder som har og skal ha høy nasjonal prioritet». Dette er bra. Men koronapandemien har gitt oss en dyrekjøpt påminnelse om at bakterier, virus og andre mikrober ikke kjenner landegrenser, og at nasjonal innsats ikke er nok. Problemet er heller ikke begrenset til helsesektoren. Antibiotikaresistens må derfor også håndteres gjennom koordinert global innsats på tvers av sektorer og gjennom forpliktende folkerettslige avtaler. Her må utenriksdepartementet høyere på banen.
Det er bred politisk enighet om at Norge bør arbeide for å få på plass et internasjonalt regelverk for antibiotika. Stortinget vedtok i fjor at Norge skal jobbe for å inkludere tilgang til effektive antibiotika i arbeidet med å utarbeide en traktat for helseberedskap i regi av Verdens helseorganisasjon, etter forslag fra H, V og Krf. I tillegg la AP, SP og SV frem et eget forslag om at regjeringen skulle jobbe for en internasjonal antibiotikakonvensjon. At Norge bør ta utenrikspolitisk lederskap i arbeidet mot antibiotikaresistens var dessuten et unisont budskap fra begge politiske fløyer da temaet på nytt var oppe i Stortinget i mars i år.