Skriftlig spørsmål fra Terje Halleland (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:2881 (2021-2022)
Innlevert: 12.09.2022
Sendt: 13.09.2022
Besvart: 21.09.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Terje Halleland (FrP)

Spørsmål

Terje Halleland (FrP): Hvilke tiltak gjør statsråden som sikrer at Norge gjør det som er mulig på både kort og lang sikt for å bedre situasjonen med gassleveranser fra Norge til Europa fremover?

Begrunnelse

Energisituasjonen i Europa går fra vanskelig til svært vanskelig, med bortfall fra Nord Stream 1. Alvoret blir større, og konsekvensene er vanskelig å få oversikt over.
Rasjonering av kraft i Europa, med påfølgende nedstengning av arbeidsplasser, og økt fare for sosial uro er blitt enda mer sannsynlig. Demonstrasjoner i Praha viser hvor sårbar denne situasjonen er.
EUs energiomstillingsplan har ført til vedtak hvor de har avviklet regulerbare kraftkilder, og erstattet disse med fornybar produksjon av spesielt sol og vind, og gjorde seg mer importavhengig og da spesielt russisk gass. I 2020 var over halvparten av energibehovet til EU dekket av import. Når Putin nå utnytter EUs naive tilnærming til sin egen energisikkerhet, betaler vi nå alle prisen.
Ingen tiltak er mer virkningsfull på både kort og lang sikt, at denne gassen blir erstattet med annen gass. Her bidrar Norge med tiltak som har ført til umiddelbar økning i gasseksporten, men det er flere tiltak Norge kan gjøre for å sikre at tilgangen til norsk naturgass opprettholdes og økes de nærmeste årene.
Vi må få frem eksisterende funn som for eksempel Linnorm. Med løsningen operatøren Norske Shell har lagt fram og anbefalt vil Linnorm være ferdig utbygd og klar for å sende gass til Europa allerede i 2026. Det har imidlertid oppstått uenighet i lisensen mellom Norske Shell og Equinor. Equinors løsning innebærer en forsinkelse til 2032. Det betyr at Europa vil få leveranser langt tidligere med Shells løsning. Med bakgrunn i dagens situasjon bør det gjøres tiltak for å sikre at feltet får en rask utbygging. Selv om Equinor har god kompetanse om usikkerhet og risiko, er dette heller ikke fremmed for Norske Shell, som er blant verdens største energiselskaper.
Det kan også gjøres grep for endringer av eksisterende infrastruktur for å utnytte og øke kapasiteten av eksisterende felt som for eksempel Troll og Snøhvit.
Det kan legges opp til mer og raskere leting etter mer gass for å sikre full produksjon og transport av gass fra norsk sokkel i lang tid fremover. Leting bør skje i både nærheten av eksisterende infrastruktur og i nye områder for å dekke inn økt gasseksport på kort sikt, og også for å sørge for stabile leveranser også i en fremtid.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Norske felt dekker 2-3 pst. av verdens behov for olje og gass. Norge er største produsent og eneste nettoeksportør av olje og gass i Europa. Norske felt er samlet nå den største kilden til gass for Europa. Det ansvaret denne posisjonen medfører tar aktørene i næringen – som har ansvar for virksomheten, på største alvor. Det gjør også vi i regjeringen; vi vil gjøre alt vi kan for å bidra til at Norge skal forbli et ankerfeste for europeisk energisikkerhet også framover.
Det viktigste Norge kan bidra med på kort sikt er å opprettholde høy produksjon og regularitet, slik at vi leverer så mye gass som mulig til Europa hver dag. Feltene på norsk sokkel produserer så mye gass de kan, eller helt nær dette. Den innsatsen som gjøres opplever jeg blir høyt verdsatt blant våre venner i Europa. Uten dagens leveranser av olje og gass fra norsk kontinentalsokkel ville energisituasjonen i Europa vært enda mye vanskeligere enn den er i dag.
De høye gassprisene, også i forhold til oljeprisen, som har vært det siste året har gitt selskapene på norsk sokkel sterke insentiver til å jobbe aktivt for å utnytte produksjonskapasiteten på feltene for fullt. På flere felt er det gjennomført tiltak som gir økte leveranser på kort sikt. På enkelte felt blir gass som var planlagt injisert nå i stedet solgt i markedet. Departementet har godkjent en rekke slike tiltak i de tilfellene selskapene trenger myndighetsgodkjenning for å gjennomføre dem.
Markedssituasjonen for gass har gjort det attraktivt for aktørene å selge en større andel av sin petroleumsproduksjon som rørgass og ikke selge dem som egne produkter (NGL). Dette har bidratt til at mer av energien vi produserer på kontinentalsokkelen blir eksportert som gass i rør til Europa.
Ikke-kritisk vedlikehold i gassleveransekjeden har blitt utsatt. Dette har gjort at den høye produksjonen fra norsk kontinentalsokkel har blitt opprettholdt også gjennom sommeren. Sommeren er vanligvis er perioden der større revisjonsstanser gjennomføres med tilhørende redusert produksjon.
Hammerfest LNG har startet opp igjen etter en lengre nedstengning. Dette har bidratt til at mer LNG er tilgjengelig i markedet og har dermed bidratt til å dekke den store økningen i LNG-import til Europa.
Samlet sett forventes disse tiltakene å gi en økning i gassalget fra norske felt med 9 mrd. Sm3 fra 2021 til 2022. Total gassproduksjonen ventes i år å bli om lag 122 mrd. Sm3, eller om lag 1 250 TWh energi. Den forventede økningen fra 2021 til 2022 på om lag 8 prosent tilsvarer alene om lag 100 TWh energi. Dette er om lag samme energimengde som den kommende havvindsatsingen i Norge vil gi i 2040.
Produksjonen fra eksisterende felt og brønner vil naturlig falle over tid. Det trengs derfor kontinuerlig tiltak for økt utvinning, nye feltutbygginger og nye funn gjennom leting for å opprettholde et gitt produksjonsnivå over tid. Det er først og fremst ved å starte produksjon fra pågående utbyggingsprosjekter knyttet til funn og økt utvinningstiltak at det vil komme ny produksjonskapasitet.
Njord-feltet er ventet å komme tilbake i drift etter en større oppgradering i løpet av kort tid. Da vil også satellittfeltene som er koblet opp mot Njord-plattformen kunne starte opp. Videre arbeides det med å få Dvalin-feltet i drift. Oppstart av disse feltene vil bidra med nye volum inn til Europa. Det vil også oppstarten av andre byggetrinn for Johan Sverdrup-feltet selv om dette i all hovedsak er et oljefelt.
Flere utbygginger er besluttet og i gjennomføringsfasen. I tillegg er flere utbygginger på norsk sokkel nær investeringsbeslutning. Det er avgjørende for produksjonen på mellomlang sikt at rettighetshaverne gjennomfører de utbygginger i deres portefølje som er lønnsomme og bidrar til høyest mulig verdiskaping til fellesskapet. Disse utbyggingene – som stortingsflertallet har lagt til rette for gjennom de midlertidige endringene i petroleumsskatten vil gi viktige bidrag til å holde norsk produksjon oppe fra siste del av 2020-tallet.
Nye funn er avgjørende for sysselsetting, produksjon og verdiskaping på mellomlang og lang sikt. Derfor viderefører regjeringen den vellykkede norske konsesjonspolitikken med årlige konsesjonsrunder.
Norsk petroleumsvirksomhet er organisert slik at det er kommersielle selskaper som er ansvarlige for den operasjonelle aktiviteten på norsk sokkel, herunder leting, utbygging og drift. Petroleumsvirksomheten er en svært kapitalintensiv næring med lange ledetider. Det er dermed selskapenes forventninger til den langsiktige markedsutviklingen og næringens rammevilkår som er avgjørende for selskapenes investeringsbeslutninger knyttet til leteaktivitet, tiltak for økt utvinning og utbygging av funn.
Regjeringen vil at Norge skal fortsette å være en langsiktig og stabil leverandør av olje og gass til Europa. Det viktigste vi som myndighet kan gjøre for å legge til rette for dette fremover, er å videreføre vår stabile og forutsigbare petroleumspolitikk. Departementet vil fortsatt legge til rette for tiltak som kan gi økte gassleveranser til Europa på kort, mellomlang og lang sikt så lenge slike tiltak underbygger hovedmålet i petroleumspolitikken.