Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2884 (2021-2022)
Innlevert: 13.09.2022
Sendt: 13.09.2022
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 19.09.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Vil regjeringen ved utlendingsmyndighetene ta initiativ til at ukrainsk helsepersonell kan arbeide med ukrainske flyktninger med behov for oppfølging av helsepersonell?

Begrunnelse

Det vises til mitt skriftlige spørsmål nr. 2749 av 29.08.22, samt statsrådens svar på spørsmålet av 06.09.22. Temaet for spørsmålet var ukrainske flyktninger med store oppfølgingsbehov, og hvordan disse ivaretas samt hva som gjøres for å sikre en rask bosetting av denne sårbare gruppen av flyktninger.
En del av flytningene med stort hjelpebehov, har behov for medisinsk behandling og oppfølging av helsepersonell. Det må også antas at det i flyktningestrømmen befinner seg ukrainsk helsepersonell. Slik jeg ser det er det naturlig at ukrainsk helsepersonell som ønsker å arbeide, bør få arbeide med oppfølgingen av de ukrainske flyktningene som trenger oppfølging av helsepersonell. Dette vil både være et gode for de ukrainerne som gis mulighet til å jobbe med sine pleietrengende landsmenn, og det vil sikre at de som trenger helsehjelp ivaretas av helsepersonell som snakker samme språk. Særlig det siste vil også kunne innebære en vesentlig ressursbesparelse, da det vil redusere behovet for tolkebistand.
Jeg har forståelse for at dette er en sammensatt problemstilling, hvor også helsemyndighetenes autorisering av helsepersonell vil være sentralt. Det som etterspørres er en tilbakemelding på om regjeringen ved utlendingsmyndighetene arbeider med denne problemstillingen, og om det vil komme et initiativ fra regjeringen for å muliggjøre at ukrainsk helsepersonell får arbeide med de ukrainske flyktningene som trenger oppfølging av helsepersonell.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Spørsmålet ble stilt til justis- og beredskapsministeren, men det besvares av meg ettersom ansvaret hører under helse- og omsorgsministeren.
Utgangspunktet for ukrainsk helsepersonell som vil utføre helse- og omsorgstjenester i Norge, er at krav om lisens eller autorisasjon i henhold til helsepersonelloven må være oppfylt. Dette gjelder også for ukrainsk helsepersonell som vil gi helse- og omsorgstjenester til ukrainske flyktninger. Helsepersonellovens ordning med lisens eller autorisasjon skal bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten. Dette tilsier at kravene for å få lisens eller autorisasjon for ukrainsk helsepersonell ikke kan settes lavere enn det som ellers gjelder. Opprettholdelse av kravene for å gi lisens eller autorisasjon må også ses i sammenheng med plikten til å sørge for forsvarlige tjenester som er pålagt både den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenesten og den individuelle forsvarlighetsplikten som følger av helsepersonelloven.
Helsepersonell utdannet utenfor EU/EØS kan oppnå lisens eller autorisasjon i Norge dersom det etter en konkret vurdering kan legges til grunn at gjennomført utdanning og bestått utenlandsk eksamen kan anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk utdanning og eksamen, jf. helsepersonelloven § 48 a første ledd bokstav c. I tillegg stilles det ulike tilleggskrav som må være oppfylt før autorisasjon kan tildeles. Alle må gjennomføre språktest og kurs i nasjonale fag. Farmasøyter må også fullføre et kurs i legemiddelhåndtering, mens tannleger, leger og sykepleiere må gjennomføre både kurs i legemiddelhåndtering og ha en egen fagprøve.
Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet vurdert hvordan det kan legges til rette for flyktningers muligheter til å få godkjent sine helsefaglige kvalifikasjoner og muligheter for å utøve helsefaglig arbeid.
Helsedirektoratet vurderer at det unntaksvis vil kunne gis fritak for enkelte dokumentasjons-krav ved søknad om autorisasjon, uten at dette går på bekostning av faglig forsvarlighet. I tilfeller der søker ikke kan fremlegge kvalifikasjonsbevis i form av vitnemål eller diplom, vil direktoratet kunne benytte ulike databaser med utdanningsinformasjon, lærestedenes tilgjengelige informasjon og informasjon fra andre lands myndigheter, samt annen attestert dokumentasjon fremlagt av søker der søkers identitet framkommer.
Helsedirektoratet har videre oppdatert den nasjonale veilederen om helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente med særlig helserelatert informasjon om Ukraina-krisen til kommuner, statsforvaltere og andre offentlige aktører. Dette omfatter informasjon om bruk av ukrainske flyktninger med helsefaglig utdanning som medhjelpere og personellressurser i kommunene. I et eget punkt avslutningsvis, fremgår det at Helsedirektoratet anbefaler at bruk av medhjelpere særlig vurderes for å kunne gjennomføre tidlige helsekartlegginger/helsesamtaler når mange asylsøkere ankommer samtidig. Det fremgår videre at Helsedirektoratet vurderer at bruk av medhjelper kan ha betydelig nytteverdi, både for tjenestene og medhjelperne selv, og at det i tillegg er verdifullt for flyktningene å møte helsepersonell som snakker eget språk.