Seher Aydar (R): Utenriksministeren har uttalt at «Måten iranske myndigheter håndhever hijab-påbudet på, fremstår som kvinneundertrykkende og er noe jeg tar sterkt avstand fra.»
Mener utenriksminister at det kun er den brutale håndhevelsen som fremstår som kvinneundertrykkende eller er selve hijab-påbudet faktisk kvinneundertrykkende, og på hvilken måte jobber regjeringa videre med å bidra til å sikre demokrati og bedre rettigheter for kvinner og minoriteter i Iran?
Begrunnelse
Det har vært store protester etter at Jina (Mahsa) Amini ble drept av det såkalte «moralpolitiet» i Iran. I et intervju til NRK 20.september fordømte utenriksministeren volden, og forsvarte retten til uttrykke seg mot hijab-påbudet og dagens håndhevelse av den. Det er viktig for mange at utenriksministeren gjorde det. Men i samme intervju sier utenriksministeren at hun tar avstand fra håndhevelsen som fremstår som kvinneundertrykkende. Loven i seg selv er kvinneundertrykkende og enhver håndhevelse er kvinneundertrykkende. Moralpolitiet er kun et ledd i lover og systemer som er undertrykkende, og er frihetsberøvende mot kvinner og minoriteter. Gjennom flere lover og styresett blir kvinners valg, familieliv, relasjoner, klær, kropp og liv kontrollert. Kvinner blir fratatt friheten og livet. Det er en undertrykkelse som har skapt en folkelig oppreisning. Med kvinner i front tar folk til gatene mot det autoritære regimet. Protestene blir møtt med vold og flere drap.
Det var en kurdisk kvinne som ble drept, og nå samles folket i Iran gjennom protester uansett bakgrunn og fra alle samfunnslag. I tillegg til vold mot demonstranter ble internett stengt, noe som gjør kommunikasjonen med omverden vanskeligere. Dette forsterker behovet for tydelighet og solidaritet.
Utenriksministeren har informert om at hun tok opp kvinners rettigheter og etterforskning etter drapet på Amini i møte med Irans utenriksminister. Spørsmålet handler om hva regjeringa gjør diplomatisk, og om hvilken dialogplan som er satt for å forbedre kvinners rettigheter i Iran.