Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:3006 (2021-2022)
Innlevert: 26.09.2022
Sendt: 27.09.2022
Besvart: 03.10.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Ifølge svar på spørsmål Dokument nr. 15:1404 (2021-2022) har forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) ett mål og det er høyest mulig avkastning innenfor akseptabel risiko. Det følger imidlertid av SPU sin nye Klimahandlingsplan 2025 at det er flere mål.
Kan statsråden redegjøre for om det er gitt styringssignaler om at prinsippet om ett mål for Statens pensjonsfond utland nå skal forlates, og i tilfelle hvilket av SPU sine målsettinger skal ha forrang ved målkonflikt?

Begrunnelse

Ifølge SPU sin Klimahandlingsplan 2025 skal et mål for ansvarlig forvaltning være å arbeide for at selskapene i investeringsporteføljen innretter virksomheten slik at den er forenlig med globale netto nullutslipp i tråd med Parisavtalen.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) har én målsetting. Det er høyest mulig avkastning innenfor akseptabel risiko. Innenfor denne finansielle målsettingen skal fondet være en ansvarlig investor. Investeringsstrategien og rammene for forvaltningen fastsettes av Finansdepartementet. Viktige veivalg forankres i Stortinget. Det er bred politisk enighet om at fondet ikke er et virkemiddel i utenriks- eller klimapolitikken.
I meldingen Statens pensjonsfond 2022 la jeg opp til å styrke og videreutvikle arbeidet med klimarisiko i SPU. Finansdepartementet har fulgt opp meldingen og Stortingets behandling av den med nye bestemmelser i mandatet for forvaltningen av SPU, som trådte i kraft 12. september.
Usikkerheten knyttet til klimaendringer og hvordan selskaper og den globale økonomien vil berøres, gir opphav til finansiell risiko som SPU som investor må forholde seg til og håndtere. Klimarisiko gir imidlertid ikke grunnlag for å endre fondets investeringsstrategi eller sammensetningen av referanseindeksen. De nye mandatsbestemmelsene som Finansdepartementet nylig fastsatte bidrar til at fondet har en helhetlig tilnærming til klimarisiko, forankret i den finansielle målsettingen. Bestemmelsene omfatter både rammeverk og Norges Banks håndtering og rapportering der klimarisiko integreres i risikostyringen, investeringsbeslutningene og eierskapsutøvelsen. Endringene i mandatet støtter opp om regjeringens ambisjon om at fondet skal være ledende på ansvarlig forvaltning og håndtering av klima- og naturrisiko.
Som en langsiktig investor med eierandeler i et stort antall selskaper globalt, er det i fondets finansielle interesse at verdensøkonomien dekarboniseres og omstilles til et lavutslippssamfunn på en ordnet måte. Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning skal baseres på et langsiktig mål om at selskapene fondet er investert i innretter virksomheten slik at den er forenlig med globale netto nullutslipp i tråd med Parisavtalen. Gjennom å være en ansvarlig og aktiv eier med tydelige forventninger til selskapene om klimarisikohåndtering, strategi som tar inn over seg hvordan selskapene kan være lønnsomme i et lavutslippssamfunn og troverdige planer for omstilling, vil Norges Bank i rollen som en langsiktig eier bidra til en mer ordnet overgang og derigjennom støtte opp om fondets langsiktige finansielle mål.
I meldingen Statens pensjonsfond 2022 ble det videre understreket at dette ikke innebærer at investeringsporteføljen skal forvaltes med sikte på også å oppnå andre mål enn høyest mulig avkastning, slik dette er nedfelt i loven og forvaltningsmandatet. Investeringsstrategien og sammensetningen av referanseindeksen endres ikke. Norges Bank skal ikke automatisk måtte selge seg ut av selskaper som ikke innfrir en gitt bane for utslippsreduksjon. Om verden generelt ikke er på vei mot netto nullutslipp er det heller ikke realistisk å forvente at selskapene i en bredt investert portefølje har utslipp som er forenlig med globale netto nullutslipp.
Selskapenes strategier og aktiviteter må vurderes mot de faktiske rammebetingelsene og klimapolitiske tiltakene de påvirkes av. Strategiene må uansett støtte opp om langsiktig lønnsomhet for virksomheten. SPU er tjent med en forutsigbar og virkningsfull global klimapolitikk som gir forutsigbare rammebetingelser for selskaper, bransjer og markeder. Det er den viktigste måten å redusere klimarisiko på for både selskaper og investorer som SPU, men ligger utenfor fondets ansvar som en finansiell investor. Hvilken klimapolitikk som føres, vil imidlertid påvirke fondets klimarisiko.
Norges Banks handlingsplan for håndtering av klimarisiko tar utgangspunkt i de nye mandatbestemmelsene fra Finansdepartementet og beskriver hvordan banken vil følge opp disse i den operasjonelle forvaltningen. I planen beskrives tiltak banken planlegger i perioden frem til 2025 for å håndtere klimarisiko og utnytte klimarelaterte investeringsmuligheter. Forvaltningsmandatet og investeringsstrategien er styrende for banken. Sentralt i handlingsplanen er Norges Banks arbeid med å påvirke selskapene slik at de understøtter overgangen mot et nullutslippssamfunn gjennom at selskapene setter seg troverdige mål og planer for å redusere sine direkte og indirekte klimagassutslipp (ramme 1, 2 og 3). Banken vil rapportere om selskapenes fremoverskuende utslippsbaner, i tråd med ledende rammeverk og vitenskapsbaserte standarder for slik rapportering. Det vises samtidig i planen til at en slik overgang avhenger av en effektiv klimapolitikk både på globalt nivå og på markedsnivå med effektiv utslippsprising og reduserte utslipp over tid. Investorer og selskaper kan ikke få til dette på egen hånd.
Forvaltningen av våre felles sparepenger i SPU er basert på et mål om høyest mulig avkastning til akseptabel risiko. Målet om at den ansvarlige forvaltningen skal baseres på et langsiktig mål om at selskapene fondet er investert i innretter virksomheten slik at den er forenlig med globale netto nullutslipp i tråd med Parisavtalen, endrer ikke på at fondet har én overordnet finansiell målsetting, men understøtter denne. Det ligger også til grunn for Norges Banks klimahandlingsplan.