Andreas Sjalg Unneland (SV): Hvordan vil statsråden ivareta lokaldemokratiet i Longyearbyen når ⅓ av befolkningen ikke kan stemme?
Begrunnelse
Regjeringen har innført krav om tre års botid i en norsk kommune for andre enn norske statsborgere for å ha stemmerett og være valgbar til lokalstyret i Longyearbyen. Tidligere kunne utenlandske statsborgere avgi sin stemme og stille som kandidater ved lokalvalget på Svalbard, så lenge de først hadde bodd der i tre år.
I dag så bor det ca. 2 500 personer i Longyearbyen. Rundt 750 av disse er utlendinger. Med den nye ordningen så vil ⅓ av innbyggerne miste stemmeretten. Dette vil føre til en sterk svekkelse av legitimiteten til det lokale demokratiet i Longyearbyen samtidig som det vil føre til svært lite proporsjonal representasjon av innbyggerne.
Det er sterkt forankret i Norge at politikerne skal representere og gjenspeile befolkningen. Med denne valgordningen så vil ikke det være tilfelle. Valgordningen vil bidra til å skape et sterkt skille mellom de som kan og ikke kan stemme.
I dag kommer det tilreisende nordmenn til Svalbard som ønsker å bosette seg der. På den andre siden, så bor det allerede flere mennesker fra bl.a. Thailand, Filippinene, Australia og Danmark som allerede har bodd i Longyearbyen i flere år. Disse menneskene som har bodd i Longyearbyen i f.eks. 20 år vil da miste sin stemmerett fordi regjeringen påstår at tilreisende nordmenn har bedre kjennskap til samfunnet i Longyearbyen enn menneskene som allerede har bodd der i 20 år.
Flere er nå bekymret for at det nye regelverket vil sterkt begrense demokratiske rettigheter og deltakelse i demokratiet.
Høyres førstekandidat uttaler blant annet følgende:
«vi har ikke lenger et velfungerende demokrati. De som blir valgt neste gang vil mangle legitimitet i deler av befolkningen.»
Den svenske politikeren Olivia Ericson som sitter i Longyearbyen lokalstyre vil ikke ha mulighet til å stille til gjenvalg. Hun påpeker:
«En nordmann som har bodd her i 8 måneder har mye mindre kjennskap til Svalbard. Jeg har bodd her i 10 år og har mye mer erfaring fra stedet».
Dette er ett eksempel på hvor feil det nye regelverket vil slå ut.
Ordningen vil føre til en svekkelse av demokratiet, samtidig fratar den norske stat enkeltmenneskers grunnleggende rett til å påvirke sin egen hverdag.