Skriftlig spørsmål fra Liv Kari Eskeland (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:26 (2022-2023)
Innlevert: 04.10.2022
Sendt: 05.10.2022
Besvart: 13.10.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Liv Kari Eskeland (H)

Spørsmål

Liv Kari Eskeland (H): Kor mange tunge varebilar og bussar er det estimert vil bli kjøpt inn gjennom offentleg innkjøp dei neste tre åra, kva offentlege verksemder vil dette gjelde, og kva tilleggskostnad er estimert for desse innkjøpa?

Begrunnelse

Det vert vist til pressemelding 113/22 der det vert annonsert at det vil bli sett krav om at alle nye tunge varebiler som vert anskaffa av det offentlege skal vera nullutslepp frå 01.01.23. Vi forstår det slik at dette gjeld i all statleg forvaltning, og for all verksemd som skjer i fylkeskommunal og kommunal regi.
Det er av interesse å vite kva talgrunnlag som ligg bak eit slikt krav.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Forslag til forskrift om energi- og miljøkrav ved offentlige anskaffelse av kjøretøy til veitransport retter seg mot oppdragsgivere som omfattes av forskrift om offentlige anskaffelser § 1-2, dvs. statlige myndigheter, fylkeskommunale og kommunale myndigheter, offentligrettslige organer og sammenslutninger med en eller flere oppdragsgivere som nevnt ovenfor.
Merkostnaden ved innkjøp av en tung elektrisk varebil i dag ligger på rundt 150 000 kr per bil (uten Enova-støtte og merverdiavgift), men forventes å falle i tiden fremover. Elektriske tunge varebiler antas å bli billigere enn dieselbiler fra omkring 2028. Årsaken til avtagende pris er fallende batterikostnader og at produksjonen av elektrisk drevne tunge varebiler oppnår skalafordeler, dvs. at volumene blir større.
I høringsforslaget er det lagt til grunn at det offentlige anskaffer 800 tunge varebiler per år.
Merkostnaden knyttet til selve anskaffelsen av kjøretøy anslås til rundt 100 millioner kroner i 2023. Som følge av avtagende innkjøpspris nevnt ovenfor, vil samlet kostnad reduseres betydelig de påfølgende årene. Det er inkludert kostnader til ett ladepunkt per kjøretøy. Avgifter på innkjøp av varebiler er holdt konstant på 2022-nivå.
Driftskostnadene for en elektrisk tung varebil er betydelig lavere enn for en dieselbil. Allerede det første året forventes den samlede reduksjonen i driftskostnader være om lag 8 millioner kroner. Den samlede besparelsen øker når det blir flere av disse kjøretøyene og i 2030 er besparelsen anslått å være omkring 55 millioner kroner.
Den samlede budsjettmessige konsekvensen av økte innkjøpskostnader og reduserte driftskostnader anslås til omkring +90 millioner kroner i 2023, rundt null i 2026 og -64 millioner kroner i 2030,
I beregningene er det lagt til grunn en dieselprisen 13,5 kroner/liter og strømprisen er antatt å ligge på 1 kr/kWh. Kostnadstallene tar utgangspunkt i fjorårets energipriser, som kan gi et bedre bilde av de langsiktige driftsutgiftene enn dagens priser. Det relative forholdet mellom pris på diesel og elektrisitet antas å være omtrent på samme nivå fremover, men skulle dieselprisen øke relativt mer enn prisen på elektrisitet, vil besparelsen i
nntre tidligere enn disse beregningene viser.
Det er her ikke tatt hensyn til effekten på Statens inntekter som følge av at færre biler blir ilagt engangsavgift, veibruksavgift på drivstoff og bompenger.
Det foreslås i høringen av endring i forskrift om energi- og miljøkrav ved offentlig anskaffelse av kjøretøy til veitransport kun nullutslippskrav til tunge varebiler fra 1.1.2023 og ikke nye krav til busser. Nye krav til utslipp fra busser ble fastsatt av Samferdselsdepartementet 21. des. 2021 og forskriften vil gjelde fra 1.1.2023. Kravet til nullutslipp for busser trer imidlertid først i kraft 1.1.2025 og gjelder kun bybusser. Beregning av merkostnad er gjort i rapporten Klilmakur 2030 og viser at de samlede kostnadene til elektriske bybusser i gjennomsnitt er konkurransedyktige med diesel innen 2025. Merkostnaden for innføring av forskriftskravet er vanskelig å anslå fordi busselskapene allerede har en stor busspark av elektrisk drevne busser og flere norske byer og busselskaper har egne mål for elektrifisering av bussparken som vil gjennomføres før 2025.