Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:36 (2022-2023)
Innlevert: 05.10.2022
Sendt: 06.10.2022
Besvart: 13.10.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Norge vil ikke klare å oppfylle sine klimaforpliktelser om vi ikke får en endret kurs i transportpolitikken.
Vil klimaforpliktelsene være styrende for Nasjonal transport 2025-2037, og hvordan tenker ministeren å sikre at NTP reelt sett blir et verktøy for å redusere transportsektorens klimaavtrykk?

Begrunnelse

Transportsektoren står for nesten en tredjedel av Norges totale utslipp av CO2 og siden 1990 har utslippene økt med 27 %. Veitrafikken står for omtrent halvparten av klimagassutslippene fra transport. Transportetatene sine modeller for trafikkutvikling prognostiserer en sterk trafikkvekst fremover mot 2030 og 2050. Mesteparten av denne vil komme på veisiden, noe som i all sannsynlighet vil øke utslippene til transportsektoren i sin helhet.
Norge har med Parisavtalen forpliktet seg til å kutte utslipp av klimagass utslipp. Klimaloven stadfester Norges forsterkede klimamål for 2030 og klimamålet for 2050. Etter loven skal Norge redusere utslippene med 90-95 prosent. Norge har som sitt bidrag meldt inn et mål å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030.
Selv om Nasjonal transportplan 2022-2033 skulle «Bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål» og bygge opp om ambisjonen i Klimaplan om å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030, ble dette ikke fulgt opp i utarbeidelse av transportplanen.
I forbindelse med grunnarbeidet til gjeldende NTP ble transportetatene bedt om å framskrive klimagassutslipp og modellering av energi og elektrisitetsbehov. Etatene leverte ikke dette. Etatene leverte derimot i etterkant en vurdering hvor de poengterer at virksomhetenes prioriterte prosjekter i NTP mest sannsynlig vil gi en utslippsøkning. Her påpeker etatene at “Bygging av samferdselsinfrastruktur vil i de fleste tilfellene gi en trafikkvekst som følge av et bedre tilbud. Utbygging av store veiprosjekter som gir økt trafikkarbeid, vil gi en utslippsøkning, mens utbygging av jernbaneprosjektene gir en utslippsreduksjon som følge av flytting av trafikk fra veg til bane. Utbedring av farleder etc. som ligger i Kystverkets portefølje har relativt små utslippseffekter”. Videre er etatene usikre på hvordan de vil bidra til Norges klimamål; “Det er ikke mulig å gi et enkelt svar på hvordan de foreslåtte prosjektene vil slå ut i lys av Norges klimamål for 2030, pga. dette vil avhenge av en rekke faktorer. Samtidig er det mulig å peke på den generelle tendensen om at jernbaneprosjekter, spesielt de prosjektene som bidrar til godsoverføring fra vei/sjø gir en utslippsreduksjon, mens veiprosjekter generelt gir en utslippsøkning”.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Det stemmer, som stortingsrepresentant Mona Fagerås påpeker, at transportsektoren står for en relativt stor andel av Norges klimagassutslipp. Utslippene fra transportsektoren er forventet å reduseres i årene fremover, men det vil likevel være behov for å styrke virkemiddelbruken for å redusere utslippene fra transportsektoren ytterligere.
Regjeringen jobber langs flere spor for å redusere utslippene fra transportsektoren. Flere kjøretøy og fartøy med lave eller ingen utslipp fases inn og mer klimavennlig drivstoff tas i bruk i fossile kjøretøy og fartøy. Samordnet areal- og transportplanlegging bidrar til å redusere transportbehovet og bidrar til overgangen til mer miljøvennlig person- og godstransport.
CO2-avgiften på mineralske produkter er det viktigste virkemiddelet for å redusere utslippene av klimagasser fra transportsektoren. Regjeringen har i budsjettforslaget foreslått å trappe opp CO2-avgiften med 21 pst. til 952 kr/tonn fra 1. januar 2023. Andre viktige virkemidler for å redusere transportsektorens utslipp er omsetningskrav for biodrivstoff og Enova. I budsjettforslaget for 2023 har regjeringen foreslått å øke støtten til Enova med ytterligere 500 mill. kr., noe som vil bidra til økt støtte til teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. Vi foreslår også å innføre omsetningskrav for biodrivstoff for ikke-veigående maskiner og å øke kravet for veitrafikken.
Klima vil også være et viktig tema i NTP 2025-2036. «Bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål» er ett av fem hovedmål i NTP 2022-2033, og vi legger opp til å videreføre NTP-målene i den kommende transportplanen. Det er i arbeidet med ny NTP behov for å vurdere hvordan transportsektoren mest effektivt kan bidra til at vi når våre klimaforpliktelser og -mål. Det er vi i gang med. Vi vil neste NTP vurdere hvordan ressursbruken i større grad kan rettes inn mot å ta vare på infrastrukturen vi har og utnytte den bedre, fremfor mot nye, store utbyggingsprosjekter. Dette vil kunne være fornuftig ut fra et klima- og miljøperspektiv. Vi vil også utrede mulighetene for å sette krav og mål for fossilfrie anleggsplasser i transportsektoren. Denne utredningen skal bl.a. baseres på erfaringene fra pilotprosjektene for fossilfrie anleggsplasser. I tillegg vil vi i NTP-arbeidet vurdere nærmere hvordan klimagassutslipp gjennom utslipp fra arealbruksendringer kan synliggjøres og tas bedre hensyn til.
Jeg er trygg på at det arbeidet vi nå er i gang med vil gi oss et godt grunnlag for å lage en NTP som bidrar til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren.