Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:49 (2022-2023) Innlevert: 07.10.2022 Sendt: 10.10.2022 Besvart: 15.10.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide
Une Bastholm (MDG): I forslag til statsbudsjett for 2023 fremgår det at Klimasats foreslås avviklet til tross for at ordningen er svært populær. 1820 prosjekter har fått støtte siden 2016. Ordningen bidrar direkte til utslippskutt. At mange kommuner nå får trangere økonomi svekker lokal klimapolitikk og gjør Klimasats viktigere. I tillegg ligger Norge an til å bryte klimaforpliktelsene til EU. Avviklingen av Klimasats får store konsekvenser, men er svært knapt begrunnet i budsjettforslaget.Kan statsråden utdype hvorfor ordningen foreslås avviklet?
Espen Barth Eide: Innenfor en meget stram budsjettsituasjon har regjeringen i forslag til 2023-budsjettet prioritert tiltak og virkemidler som bidrar til utslippskutt med større direkte dokumentert utslippseffekt mot oppfyllelse av klimamålet for 2030. Regjeringen prioriterer bl.a. satsing på Enova. Regjeringen øker midlene til Enova med 500 mill. kr til en samlet bevilgning på 4,5 mrd. kr i 2023. Økningen på 500 mill. kr vil kunne bidra å redusere ikke-kvotepliktige utslipp med ca. 62 500 tonn CO2-ekvivalenter når prosjektene ferdigstilles. Enova støtter klimaprosjekter i kommuner over hele Norge. Regjeringen bevilger også midler til innfasing av hurtigbåter med null- og lavutslipp i fylkeskommunale samband med en ramme for nye tilsagn på 40 mill. kroner i 2023. Vi styrker også satsingen på byområdene over Samferdselsdepartementets budsjett ved å videreføre tilskudd til mindre byområder og midler til å inngå byvekstavtale for Tromsø. Ordningene skal legge til rette for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet.Kommunene er en viktig aktør i klimapolitikken. Kommunene kan vedta samfunns- og arealplaner som legger til rette for omstilling til et lavutslippssamfunn og reduserer utslipp fra arealbruksendringer. Kommuner og fylkeskommuner handlet varer og tjenester for om lag 250 mrd. kr i 2020 og har stor innkjøpsmakt. Krav kommunene stiller i offentlige anskaffelser kan bidra til utvikling av teknologi og til at løsninger som allerede finnes, blir tatt i bruk. Klimasats har sørget for at et godt grunnlag er lagt for klimaarbeidet i kommunene framover. Over tid er det likevel nødvendig at kommunene integrerer hensynet til klima på en god måte i egen drift, innenfor de generelle rammene til sektoren. Veiledning og bistand til kommunene i deres klimaarbeid vil fremdeles være høyt prioritert fra regjeringen. Gjennom Miljødirektoratet prioriterer vi bl.a. utstrakt veiledningsarbeid, utvikling av verktøy for lokalt klimaarbeid som lokale utslippsregnskap og regnskap for arealbruk og arealbruksendringer, og satsing på formidlingsarbeid og erfaringsdeling,I forslaget til statsbudsjett presenterer vi også Regjeringens klimastatus og -plan. Framover vil regjeringen legge fram årlige klimaplaner sammen med forslag til statsbudsjett. Styringsverktøyet skal binde oss til masten slik at vi når omstillingsmålet for 2030 og de forpliktelsene Norge har påtatt seg internasjonalt. Det er ikke riktig å si at Norge ligger an til å bryte klimaforpliktelsene. Med politikken vi legger opp til i årets klimastatus og -plan ligger vi an til å oppfylle utslippsforpliktelsen for 2023 i gjeldende avtale med EU. Selv om vi per nå har utslippsgjeld for 2021 og trolig også 2022, ligger vi an til å overoppfylle gjeldende utslippsbudsjett (40 pst) fram mot 2030 og er nær ved å oppfylle et forsterket mål (50 pst). Dette med politikken som allerede er vedtatt, i tillegg til grepene som vi foreslår i dette statsbudsjettet og som vi arbeider med.