Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:53 (2022-2023)
Innlevert: 07.10.2022
Sendt: 10.10.2022
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 18.10.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): På hvilken måte er det tatt høyde for kommunale utgifter til bosetting av flykninger fra Ukraina når staten tilfører kommunen midler for å bosette flyktninger?

Begrunnelse

Når en kommune tar imot flyktninger for bosetting innebærer det at de skal skaffe til veie egnede boliger. Noen kan leie av private, men som stor by som tar imot mange flyktninger og der flere grupper konkurrerer på det ordinære leiemarkedet, blir vi avhengige av å skaffe til veie flere kommunale boliger for å møte behovet og kravene til kvalitet på boligene.
Kommunen går da ut på det ordinære boligmarkedet og byr sammen med andre boligkjøpere. Boligmarkedet i de store byene har de siste årene galoppert og det er både kostbart for kommunen å kjøpe boliger og vi må ha folk som arbeider med dette som også gir lønnsutgifter.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Jeg har fått oversendt spørsmålet fra kommunal- og distriktsministeren, da bosetting og integrering av flyktninger ligger under mitt ansvarsområde. Kommunal- og distriktsdepartementet har gitt innspill til omtale av rammefinansieringen og om virkemidlene for fremskaffelse av bolig.
Kommunene mottar særskilte tilskudd fra staten til arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger. Finansieringen skjer i hovedsak gjennom integreringstilskuddet, sammen med tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, tilskudd ved bosetting av personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne og/eller adferdsvansker og særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Tilskuddene skal gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosettings-, kvalifiserings- og integreringsarbeidet i bosettingsåret og de fire neste årene. I tillegg til de særskilte tilskuddene mottar kommunene innbyggertilskudd for bosatte flyktninger per 1. juli året før budsjettåret, på samme måte som for andre innbyggere. Vi baserer oss dermed på et velkjent og etablert finansieringssystem.
Bevilgningen på tilskuddspostene som finansierer kommunenes bosettings-, kvalifiserings- og integreringsarbeid, justeres i tråd med anslag på antall personer i målgruppen for tilskuddene i de ulike budsjettrundene. Flyktninger fra Ukraina er i målgruppen for tilskuddene kommunene får for å bosette og integrere flyktninger, og det er derfor tatt høyde for antall flyktninger fra Ukraina i bevilgningene på disse tilskuddspostene.
Når det gjelder finansiering av bolig, kan kommuner og andre aktører få lån fra Husbanken til å oppføre eller kjøpe kommunalt disponerte utleieboliger til flyktninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet. Private aktører som får lån til utleieboliger, må inngå en tilvisningsavtale med kommunen. Avtalen gir kommunen rett til å disponere 40 prosent av boligene til sine boligsøkere, mens resten av boligene blir tilgjengelige på det ordinære leiemarkedet. I 2021 ga Husbanken tilsagn om lån til utleieboliger for 1,3 mrd. kroner. Det innebar oppføring og kjøp av 538 utleieboliger, herav 178 utleieboliger med kommunal tilvisningsrett. Per 31. august i år hadde Husbanken gitt tilsagn om lån til utleieboliger for om lag 437 mill. kroner til 167 utleieboliger. I Prop. 1 S (2022–2023) har regjeringen foreslått å videreføre Husbankens låneramme på 21 milliarder kroner, der lån til utleieboliger er et av formålene. Husbanken gir veiledning til kommuner som ønsker det, om hvordan de kan utnytte boligmassen sin best mulig.
Mange av flyktningene fra Ukraina som har kommet til Norge, er blitt bosatt i private leieboliger. Også for flyktningene som kommer fremover, er det potensial for å fremskaffe private leieboliger. Det private leiemarkedet er fleksibelt, og boliger kan raskt legges til og trekkes ut av markedet. Tall fra SSB viser at opp mot 150 000 boliger sto tomme i starten av 2022. Kommuner som ønsker det, kan kontakte Husbanken for råd om hvordan de kan mobilisere flere private utleiere.
Så langt det er mulig, skal de ordinære saksbehandlingsreglene etter plan- og bygningsloven følges ved fremskaffelse av boliger til flyktninger. Samtidig står vi i en ekstraordinær situasjon, som kan kreve ekstraordinære tiltak. For å sikre at regelverket er fleksibelt nok til at kommunene raskt og effektivt kan bosette et stort antall flyktninger, har Stortinget vedtatt en midlertidig beredskapshjemmel i plan- og bygningsloven (PBL). Denne gir kommunene økt mulighet til å gi unntak fra PBL slik at de raskt kan fremskaffe flere boliger ved økt tilstrømming. Beredskapshjemmelen varer fram til 1. juli 2023.