Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til finansministeren

Dokument nr. 15:54 (2022-2023)
Innlevert: 10.10.2022
Sendt: 10.10.2022
Besvart: 17.10.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Vil statsråden rydde opp i uklarhetene rundt moms-kompensasjon for svømmehaller slik at staten stimulerer den lovpålagte og samfunnsviktige oppgaven disse anleggene har for trivsel, helse og sikkerhet i befolkningen?

Begrunnelse

Det er et svært komplisert regelverk knyttet til momskompensasjon for svømmehaller som fører til at det pågår årelange tvister mellom kommunene/eiere av svømmehaller og skattemyndighetene. Ringeriksbadet som eies i fellesskap av Hole og Ringerike kommune, fikk 3. februar 2021 endelig medhold i sin klage over at etterberegningen av kompensert merverdiavgift med ca. kr. 11.400.000 var fattet på uriktig rettslig grunnlag. I år opplever en likevel at skattemyndighetene gjenopptar saken, og varsler ny gjennomgang. Dette synes som manglende respekt for vedtaket, for den belastningen en slik prosess er for kommunene og deres ansatte og de konsekvenser det har for drift og åpningstider av et viktig samfunnsnyttig anlegg. Det er grunn til å stille spørsmål ved om dette er rett bruk av skatteetatens ressurser.
Denne sommeren har det vært en dramatisk økning i antall drukningsulykker. Det viser hvor viktig det er at alle barn lærer svømming og livredning. Tilstrekkelig antall åpne svømmehaller og badeanlegg er nødvendig for å gi denne opplæringa. Det er et felles samfunnsansvar å gi alle barn denne muligheten. Høye strømpriser gjør det svært krevende å opprettholde åpningstider og tilbud for mange svømmehaller og badeanlegg. I denne situasjonen er det svært vanskelig å forstå at skattemyndighetene skal bruke store ressurser på omkamper om moms-kompensasjon. Ansvarlig statsråd bør snarest ryddig opp i uklarheter og bidra til at barn får nødvendig svømme- og livsredningsopplæring, og befolkningen som helhet får tilgang til trivsels- og helsebringende badeaktivitet til en akseptabel pris for folk flest.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Spørsmålet gjelder merverdiavgiftskompensasjon i kommunesektoren. Bakgrunnen for denne ordningen er at det betales merverdiavgift for det innenlandske forbruket av varer og tjenester. Formålet med merverdiavgiften er å skaffe staten inntekter, som igjen muliggjør finansiering av goder for fellesskapet.
Kommunal forvaltning er i utgangspunktet utenfor merverdiavgiftssystemet, med den følge at kommuner ikke har fradragsrett for inngående merverdiavgift. Kommuner har derfor et insentiv til å drive egenproduksjon (uten avgift) framfor å kjøpe varer og tjenester fra andre (med avgift). Formålet med merverdiavgiftskompensasjons-ordningen for kommunesektoren er kun å utlikne denne konkurransevridningen, ved at kommunene i utgangspunktet får kompensert merverdiavgiften på anskaffelser av alle varer og tjenester. Kompensasjonsordningen er ingen støtteordning, men er finansiert ved at de statlige overføringene til kommunesektoren ble redusert tilsvarende den estimerte merverdiavgiften som kommuner og fylkeskommuner betalte på sine innkjøp da ordningen ble innført. Ordningen skal være provenynøytral for staten. Lignende ordninger finnes eksempelvis i Sverige, Finland og Danmark. Ordningen innebærer også at det er kommunene selv som må bestemme om man ønsker å utføre tjenester ved hjelp av egne ansatte eller å kjøpe fra eksterne med merverdiavgift. Ordningen sikrer at kommuner ikke velger det ene framfor det andre på grunn av merverdiavgift.
Merverdiavgiftskompensasjonsordningen kan medføre nye konkurransevridninger mellom kommunale og private virksomheter ved produksjon av merverdiavgiftsunntatte tjenester, som for eksempel innen helse, kultur og undervisning. Disse vridningene er hensyntatt på ulike måter i selve kompensasjonsordningen. Blant annet er det inntatt en konkurransebegrensningsregel som innebærer at det ikke gis kompensasjon for merverdiavgift til kommuner mv. når de driver økonomisk aktivitet som kan være i konkurranse med ikke- kompensasjonsberettigede virksomheter. Denne konkurransebegrensningsregelen har en faglig begrunnelse og ble tatt inn i regelverket i 2008, etter at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) konkluderte med at deler av kompensasjonsordningen var i strid med statsstøtteregelverket.
Jeg er opptatt av at reglene skal være enklest mulig å praktisere, og både departementet og Skatteetaten har gitt omfattende generell veiledning om dette temaet.
De nærmere avgrensningene av regelen kan imidlertid være utfordrende. Selv om kompensasjonsordningen ikke er en støtteordning, så har kommunene et klart økonomisk insentiv til å forfølge det de mener er berettigede kompensasjonskrav. Både klagesaker og rettssaker bidrar til rettsavklaringer.
Stortingsrepresentanten nevner i begrunnelsen for spørsmålet flere temaer og hensyn som andre statsråder har ansvaret for. Jeg vil derfor ikke være detaljert om dette, men understreker at regjeringen er opptatt av at obligatorisk opplæring blir gitt og at det også utover dette skal være gode tilbud om å kunne utøve svømming. Svømmetilbud stimuleres over flere poster på budsjettets utgiftsside.
Finansieringen av prioriterte tiltak, herunder svømmetilbud, avhenger blant annet av at statens merverdiavgiftsinntekter ikke renner ut som uberettigede krav om merverdiavgiftskompensasjon. At kontroller er et nødvendig element, også i forvaltningen av merverdiavgiftskompensasjon til kommuner, er et av temaene i Riksrevisjonens rapport om merverdiavgiftskompensasjon til kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige virksomheter, inntatt i Dokument 1 (2021–2022). Avslutningsvis minner jeg om at det er Skatteetaten som behandler enkeltsaker, og jeg har ikke grunnlag for å gå inn i den konkrete saken som representanten Kathy Lie viser til.