Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:79 (2022-2023)
Innlevert: 12.10.2022
Sendt: 12.10.2022
Besvart: 19.10.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Trøndelag har varslet at fylket vil lyse ut anbud for perioden 2025-2030 for åtte fergestrekninger, uten krav om lav- eller nullutslippsteknologi. Begrunnelsen er at merkostnaden/investeringskostnaden blir for stor.
Hva gjør regjeringen for å sikre at fylker lyser ut fergeanbud med krav om nullutslippsteknologi i tidsrommet frem til dette blir påbudt en gang i løpet av 2023, og hvorfor kan ikke den tidligere støtteordningen gjennom Enova forlenges inntil ny støtteordning er på plass?

Begrunnelse

At fergeanbudene i Trøndelag blir lyst ut uten krav om lav-/nullutslipp ble kjent gjennom NRK Trøndelag 5. oktober:
https://www.nrk.no/trondelag/dropper-elferje-pa-flere-strekninger-i-trondelag-fordi-de-ikke-far-stotte-1.16124496
Nullutslipp, primært elektrifisering, er et av de viktigste tiltakene frem mot 2030 for å kutte klimagassutslipp til sjøs. Det er bred politisk enighet om tiltaket. I flere år har en Enova-ordning bidratt til å dekke deler av merkostnaden for fylker som ønsker elektrisk drift. Denne ordningen ble avsluttet sist vinter.
Regjeringen har varslet at både et påbud og en mulig ny støtteordning vil komme i løpet av 2023. Den har ikke gått ut med detaljer rundt hvordan dette konkret blir.
Nå risikerer vi å havne i en situasjon hvor et tiltak det er bred politisk enighet om både lokalt og nasjonalt, likevel ikke gjennomføres, fordi fylker havner mellom støtteordninger. Det er ikke en ønskelig situasjon.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Fylkeskommunene er ansvarlig myndighet for fylkesveiferjer. Det er fylkeskommunene som forestår anskaffelse av transporttjenestene og som er nærmest å vurdere hvilke samband der det ligger til rette for bruk av nullutslippsløsninger. Selv om vi ser at batteriferjer kan være konkurransedyktige med dieselferjer på enkelte samband, vet vi at merkostnadene i noen tilfeller kan være betydelige.
Regjeringen har mottatt to rapporter fra en direktoratsgruppe som har sett på ulike hjemmelsgrunnlag for å stille lav- og nullutslippskrav til ferjer og hurtigbåter. Vi jobber nå med å se på hvordan slike krav til ferjer og hurtigbåter kan utformes på best mulig måte og vurderer innføring av nullutslippskrav i nye anbud til ferjer med sikte på innføring tidligst i 2023.
Fylkene har tidligere fått justert opp sitt rammetilskudd for å kunne satse på ferjer og hurtigbåter med ingen eller lave utslipp. I statsbudsjettet for 2018 ble rammetilskuddet styrket med 100 millioner kroner med særskilt fordeling til båt- og ferjefylkene. Dette fortsatte i 2020 med en økning på150 millioner kroner og ytterligere 100 millioner kroner i 2021.
I perioden 2018 – 2021 støttet Enova ladeinfrastruktur for ferjer under støtteprogrammet infrastruktur for fylkeskommunale og kommunale transporttjenester med til sammen 194,3 mill. kroner. Enova har også støttet ferjeprosjekter gjennom andre støtteprogram. I tillegg støttet de i 2019 Bastø Fosen AS med 168 millioner kroner til deler av investeringskostnaden for ombygging av ferjer, samt ladeinfrastruktur for helelektrifisering under programmet Elektrifisering av sjøtransport.
Enova avviklet sitt støtteprogram for infrastruktur for offentlige transporttjenester 1. oktober 2021. Enova opplyste i forbindelse med avviklingen at de ser en fremvekst av kommersielle aktører som tilbyr ladetjenester til fylkeskommunene, og at batterielektrifisering er introdusert i markedet og etablert som en egnet løsning for null- og lavutslipp offentlige transporttjenester.
Enova er et spesialverktøy for støtte til teknologiutvikling og markedsintroduksjon av klima- og energiløsninger. Støtte fra Enova skal avlaste risiko og kostnader for de som er først ute med å teste nye løsninger. Det er viktig at noen går foran for at alle andre i neste omgang skal ha bedre og billigere teknologier å velge mellom. En ev. gjeninnføring av støtteprogrammet infrastruktur for offentlige transporttjenester ville ha gått på bekostning av støtte til andre prosjekter og segmenter hvor Enova vurderer at behovet for støtte er større. Enova er gitt betydelig faglig frihet til å utforme programmer og tildele støtte slik at midlene anvendes mest mulig effektivt for å oppnå målene.