Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:111 (2022-2023)
Innlevert: 13.10.2022
Sendt: 14.10.2022
Besvart: 19.10.2022 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Hva vil regjeringen gjøre for å rette søkelys på den kritiske menneskerettssituasjonen i Egypt i forbindelse med COP27, og under COP27 fremme nødvendigheten av at sivilsamfunnsorganisasjoner kan undersøke, kritisere og mobilisere i arbeidet for å løse natur- og klimakrisa, samt hvordan vil regjeringen sørge for at lokale akkrediteringsprosesser til årets og senere klimaforhandlinger gjennomføres på åpen måte, slik at det ikke blir brukt av autoritære regimer til å ekskludere kritiske stemmer?

Begrunnelse

COP27 avholdes i Sharm el-Sheikh 6-18.november, i et Egypt hvor bruddene på menneskerettighetene er omfattende. Fem FN-spesialrapportører roper varsko om menneskerettssituasjonen og begrensninger for sivilt samfunn i forbindelse med COP27.
Amnesty har nylig rapportert at COP27 finner sted under det de omtaler som en menneskerettskrise i landet, og mener egyptiske myndigheter aktivt forsøker å dekke over dette.
Det er knapt noe rom for uavhengige og kritiske sivilsamfunnsorganisasjoner, og opposisjon og kritikk av myndighetene blir slått hardt ned på. Mange er fengsla for sine meninger og legitime politiske handlinger. Flere nettsteder er stengt (inkludert hjemmesidene til lokale MR-organisasjoner) og det har vært en stor økning i bruk av dødsstraff de siste årene.
For at vi skal lykkes med å løse klimakrisa er vi avhengig av at folk kan engasjere seg fritt og holde myndigheter og selskaper til ansvar. I Egypt finnes ikke noe fritt rom for dette, og Human Rights Watch har rapportert hvordan kritisk miljøarbeid blir forhindret. Protester er i praksis forbudt. Human Rights Watch rapporterer også om at egyptiske myndigheter i prosessen med å tilby engangsakkreditering til COP27 for lokale organisasjoner ikke synes å ha gjort dette på en åpen og transparent måte, slik at kritiske organisasjoner har blitt utelatt.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Det internasjonale klimasamarbeidet er av avgjørende betydning for vår framtid. For å lykkes trenger vi involvering av sivilsamfunnet på alle områder. Sivilsamfunnet er en viktig driver for forandring, i tillegg til at de skal ha rett til å bli involvert i prosesser som angår dem selv og deres fremtid. Jeg legger vekt på dette i mitt arbeid nasjonalt, og understreker dette i norske budskap internasjonalt. Vi følger også dette opp i praktisk samarbeid med land, f.eks. i det internasjonale klima- og skogarbeidet der involvering av sivilsamfunn er en avgjørende faktor for Norge i samarbeid med partnerland. Jeg er enig i at det har vært viktig å rette søkelys på dette i forberedelsene av COP 27.
Norge støtter at sivilt samfunn skal ha tilgang og mulighet til å delta i alle FN-prosesser, inkludert partskonferansene (COP) under FNs Klimakonvensjon. Deres deltagelse er svært viktig. De bidrar til større mangfold av synspunkter og bredere demokratisk forankring, foruten at de legger press på myndigheter for å følge opp de forpliktelser de har blitt enige om.
UDs politiske ledelse har menneskerettigheter og sivilsamfunnsaktørers deltagelse under COP 27 på sin agenda. Utenriksminister Huitfeldt tok opp menneskerettigheter og sivilsamfunnsdeltakelse under samtalen med sin egyptiske kollega Shoukry både under sitt besøk til Kairo i mars og igjen i samtalen de hadde under generalforsamlingen i FN i september. Statssekretær Rimestad hadde tidligere i høst møte med sivilt samfunn, hvor særlig sivilsamfunnets deltagelse og meningsytringer før, under og etter COP27 ble diskutert.
Statsminister Støre diskuterte også menneskerettigheter generelt under sin samtale med Egypts president Sisi da de to møttes i Brest i februar i år.
Ambassaden i Kairo har siden det ble klart at Egypt skulle være vertskap for COP27 hatt kontinuerlig dialog med egyptiske myndigheter og lokale menneskerettighets-, miljø- og sivilsamfunnsorganisasjoner om behovet for å sikre deltagelse fra lokalt sivilt samfunn på COP27, samt muligheten for både egyptiske og internasjonale aktivister til å demonstrere i forbindelse med klimakonferansen.
Akkrediteringsprosessen til partsmøtene, inkludert for COP 27, håndteres i utgangspunktet gjennom et sentralisert system med faste prosedyrer og datoer, administrert av sekretariatet for Klimakonvensjonen (UFCCC). UNFCCC-byrået har et overordnet ansvar for akkreditering av observatører til UNFCCC. Kriterier for akkreditering og erfaringer knyttet til dette diskuteres av partene på vårsesjonen under implementeringskomiteen. Vi er kjent med at Egypt anmodet Byrået om akkreditering av egyptiske organisasjoner i henhold til en liste etter at fristen for akkreditering var løpt ut. Dette fikk Egypt tilsagn til som et unntak, og akkrediteringen i UNFCCC ble åpnet for disse organisasjonene. Begrunnelsen for unntaket var at svært få organisasjoner fra Egypt hadde registrert seg innen den ordinære fristen. Byrået har godkjent lignende unntak ved tidligere andre partsmøter. Vi er ikke kjent med at det finnes noen prosedyrer for hvordan slike unntakslister blir utarbeidet. Jeg er helt enig at det er behov form mest mulig åpenhet og transparens rundt slike unntak.
Jeg vil til slutt understreke at Norge på alle områder i klimasamarbeidet arbeider for reell involvering av sivilsamfunn sivilsamfunnsorganisasjoner og at det må dekke også organisasjoner som målbærer kritikk av myndighetene.