Begrunnelse

Regjeringen har gått i større grad vekk fra å øremerke tilskudd, og har heller opprettet søknadsbaserte potter organisasjoner, virksomheter og stiftelser i helsesektoren kan søke seg til. Konsekvensen er at mange som har nytt av statlige tilskudd til viktige bidrag i helsesektoren ikke lenger har forutsigbare overføringer, men må leve med summene de får fra år til år. Det skaper uforutsigbarhet for de det gjelder. Både for administrativ drift som rekruttering og leieforhold, og for brukere og ansatte. Når de i tillegg skal gjennom en søknadsprosess, vil heller ikke midlene være overført før et godt stykke inn i året, og man kan derfor måtte stå uten midler i flere måneder.
Eksemplene på viktige bidrag som mister støtten sin er mange. Mental Helses hjelpetelefon er et viktig lavterskeltilbud innen psykisk helse, som særlig jobber mot ungdom og preventivt. Mental Helses bidrag i et samfunn der psykisk uhelse blir en stadig større utfordring, er stort og viktig, men nå mister de tilskuddene sine. Et annet eksempel er Andreas Hus i Kristiansand. I januar skal de åpne senteret sitt som driver med barnepalliasjon, og som gir et viktig tilbud til døende barn og deres pårørende. Nå har de mistet det øremerkede tilskuddet.
Regjeringens holdning til økonomiske tilskudd setter de viktige bidragsyterne i en umulig situasjon. Bidragsyterne trenger støtte og forutsigbarhet – ikke kutt i tilskuddene og en uforutsigbar fremtid.