Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Henrik Olsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:144 (2022-2023)
Innlevert: 17.10.2022
Sendt: 18.10.2022
Besvart: 24.10.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Dagfinn Henrik Olsen (FrP)

Spørsmål

Dagfinn Henrik Olsen (FrP): En saksbehandlingstid på klager med så store økonomiske konsekvenser som denne saken belyser er meget uheldig og kan vanskelig se på som uthalingstaktikk fra Helseklage.
Hva vil statsråden gjøre for å stoppe denne uheldige praksisen og vil statsråden legge til rette for at det gis oppsettende virkning i slike saker og spesielt når behandlingstiden på klager trekker ut?

Begrunnelse

Jeg er blitt kontaktet av en øyelege med driftsavtale som avtalespesialist i Nordland. I vedtak fra Helfo av 14. mai 2020 ble han pålagt å tilbakebetale om lag 8 MNOK (inkl. renter) knyttet til bruk av én takst i forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege (også kalt stønadsforskriften). I vedtak fra Helfo av 18. februar 2021 ble han i tillegg fratatt retten til å praktisere for trygdens regning. Legen har ikke fått oppsettende virkning på vedtakene, og både tilbakebetaling og tap av refusjonsretten fikk virkning umiddelbart.
Begge Helfo-vedtakene er blitt påklaget av legen med støtte av Legeforeningen. Både legen og Legeforeningen anfører at vedtakene er ugyldige, og har begrunnet dette grundig. Legen mottok brev av 1. juli 2022 om at saksbehandlingstiden for begge vedtakene er 12 måneder fra brevets datering, det vil si at vedtak p.t. er ventet i juli 2023. Det vil da være over tre år siden vedtaket om tilbakekreving og to og et halvt år siden vedtaket om tap av refusjonsretten.
Vedtakene vil iht. varslet saksbehandlingstid falle etter at legen fyller 72 år i februar 2023, og dermed vil han ha passert aldersgrensen som følger av rammeavtalen for avtalespesialister.
Tap av refusjonsretten fører til svært store konsekvenser for legen. Det er sannsynlig at virksomheten går konkurs og ruinerer legen fullstendig. Dersom legen får medhold i Helseklage om at Helfos vedtak var ugyldig og urettmessig, vil skaden allerede ha skjedd. Det er rettslig sett høyst usikkert om han vil få erstatning for økonomisk tap dersom førsteinstansens vedtak blir kjent ugyldig.
For pasientene er også konsekvensene svært alvorlige. Legen behandlet mellom 8 000 og 9 000 pasienter årlig før han tapte refusjonsretten. Han var den eneste øyelegen i Nordland fylke med driftsavtale. Konsekvensen av vedtaket er at pasienter må reise til andre deler av landet, mange til Oslo, og at ventetidene i en allerede presset helsetjeneste øker.
I realiteten medfører den lange saksbehandlingstiden i Helseklage at det i realiteten ikke er noen klagebehandling i denne saken. Legeforeningen har også opplyst at det er en rekke andre liknende tilfeller de senere årene.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Helse- og omsorgsdepartementet har vært i kontakt med Helseklage om denne saken. Helseklage opplyser om følgende:

«Slik vi ser det er det to spørsmål som stilles. Det ene gjelder om den lange saksbehandlingstiden i Helseklage skyldes trenering av saken og det andre spørsmålet gjelder tilrettelegging for bruk av oppsettende virkning i saker med store konsekvenser for klager, særlig der saksbehandlingstiden trekker ut.
Klagesaker fra Helfo som gjelder tap av retten til å praktisere for trygdens regning blir prioritert hos oss, fordi tap av refusjonsretten er svært inngripende for den det gjelder. Vi behandler eldste sak først, men har dessverre mange klagesaker som venter på behandling.
I dette tilfellet har klager to saker hos oss. Den ene klagesaken gjelder krav om tilbakebetaling av feilutbetalte refusjoner, mens den andre gjelder tap av retten til å praktisere på trygdens regning. Det er saken som gjelder tilbakekreving som er bakgrunnen for tapet av retten til å praktisere for trygdens regning. Når en klager har to slike saker, må klagen som gjelder tilbakekreving behandles før klagen som gjelder tap av retten. Det betyr at klagesaksbehandlingen tar lengre tid enn i de tilfellene der det bare klages på vedtaket om tap av retten.
I tilbakekrevingssaken var det helt nødvendig med vurdering fra en medisinsk sakkyndig øyelege, men det har vært vanskelig å få tak i sakkyndig. Vi har kontaktet flere øyeleger, som dessverre ikke har hatt kapasitet/kunnskap til å ta på seg sakkyndigoppdraget. Dette er hovedårsaken til at det har tatt lang tid å forberede saksbehandlingen i klagesaken om tilbakekreving. Status er at vi har mottatt sakkyndigvurdering og saksbehandler skriver nå på vedtaket i den saken. Det er som nevnt to klagesaker som behandles, og to vedtak som skal fattes. Når vedtaket om tilbakebetaling av feilutbetalte refusjoner er ferdigbehandlet, begynner saksbehandler på saken som gjelder tap av retten til å behandle pasienter på trygdens regning.
I disse sakene var det ved oversendelsen fra Helfo et stort omfang av dokumentasjon, som det er tidkrevende å gå gjennom. Vi har jevnlig også mottatt mye ny dokumentasjon, hovedsakelig fra klager selv, som vi også må gå gjennom for å se om det er noe som er relevant for saksbehandlingen. Etter at vi fikk oversendt klagesaken fra Helfo, har vi fått totalt 16 oversendelser med dokumentasjon. I hver oversendelse har det vært svært omfattende mengder dokumentasjon, og på en dag fikk vi 142 e-poster med vedlegg. Omfanget av dokumentasjonen påvirker også saksbehandlingstiden. Til tross for det store omfanget, vil vi likevel tilstrebe å fatte vedtak i begge klagesakene innen utgangen av året.
Det er tidvis krevende å få tak i medisinske sakkyndige, og på noen fagområder er det mer krevende enn andre. Vi merker også at jo mer omfattende en sak er, jo vanskeligere er det å få tak i sakkyndig.
Når det gjelder spørsmål om utsatt iverksettelse i saker som gjelder tap av retten, må vi presisere at dette er et unntak fra hovedregelen om at forvaltningsvedtak skal iverksettes når det er fattet. Utsatt iverksettelse er en beslutning, ikke et enkeltvedtak, og kan derfor ikke klages på (men kan begjæres overfor både førsteinstansen og klageinstansen). I denne type saker gis det vanligvis ikke utsatt iverksettelse. Helfo og vi i Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten skal sikre riktig bruk av samfunnets midler.»

Jeg har ikke merknader til Helseklages behandling og tilbakemelding til departementet. Samtidig er departementet opptatt av saksbehandlingstidene i Helseklage, og i statsbudsjettet for 2023 er det foreslått en styrking av bevilgningen på totalt 9 mill. kroner.