Skriftlig spørsmål fra Anna Molberg (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:176 (2022-2023)
Innlevert: 20.10.2022
Sendt: 20.10.2022
Besvart: 26.10.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Anna Molberg (H)

Spørsmål

Anna Molberg (H): Vil bedrifter som benytter seg av eventuelle kommunale strømstøtteordninger risikere å falle ut av den nasjonale strømstøtteordningen for næringslivet?

Begrunnelse

Noen kommuner etablerer egne lokale strømstøtteordninger for næringslivet, og det er knyttet noe usikkerhet til om dette i praksis kan fungere som et supplement til den nasjonale støtteordningen fordi man frykter at det vil diskvalifisere bedrifter fra den nasjonale ordningen dersom de benytter lokal støtteordning.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Med den ekstraordinære situasjonen i energimarkedene i Norge og Europa har regjeringen lansert en rekke tiltak for å bistå næringslivet i møte med høye og ustabile kraftpriser. Regjeringens viktigste strømtiltak er å få på plass endringer i grunnrenteskatten for vannkraft. Målet er å gjøre det gunstigere for kraftleverandørene å tilby langsiktige og forutsigbare fastprisavtaler til sine kunder. Regjeringen tar sikte på at skatteendringene kan tre i kraft fra nyttår.
I påvente av at tilbudet av fastprisavtaler bedres, har regjeringen foreslått to midlertidige ordninger som skal hjelpe strømintensive foretak i en overgangsperiode. Vi foreslår å opprette en lånegarantiordning og en energitilskuddsordning for næringslivet, som anslås å omfatte om lag 20 000 bedrifter i områder med særlig høye strømpriser. Ordningene er utarbeidet i tett dialog med partene i arbeidslivet, og vil bidra til å trygge arbeidsplasser og næringsvirksomhet lokalt. NHO, LO og Virke oppfordrer derfor Stortinget til å vedta disse ordningene.
Energitilskuddsordningen består av både et strømstøtte-element og et enøk-element, som tildeles på visse vilkår. Strømstøtten er ment å dekke en andel av strømintensive bedrifters strømregning i oktober, november og desember 2022, og beregnes ut fra bedriftens faktiske strømkostnader. En bedrift kan få dekket enten inntil 25 prosent av sitt strømforbruk til en pris over 70 øre/kWh, eller 45 prosent dersom det også søkes om enøk-støtte. Det samlede beløpet som utbetales over tilskuddsordningen kan ikke overstige makstaket etter statsstøtteregelverkets Ukrainaretningslinjer kap. 2.1, som denne ordningen er hjemlet i. Per i dag er dette makstaket på 500 000 euro per foretak.
Maksterskelen i Ukrainaretningslinjene kap. 2.1 innebærer i tillegg at en bedrift som har mottatt støtte fra en annen kommunal, fylkeskommunal eller statlig ordning som er godkjent etter det samme regelverket, kan få avkortet støtten hvis det er nødvendig for å sikre at beløpsgrensen på 500 000 euro ikke overstiges. Dersom den aktuelle offentlig ordningen er hjemlet i et annet kapittel i Ukrainaretningslinjene, eller et annet støtteregelverk som f.eks. reglene om bagatellmessig statsstøtte, kan den kombineres med støtte fra den nasjonale energitilskuddsordningen, uten hinder av terskelen på 500 000 euro. Andre begrensninger kan imidlertid følge av vilkår som er satt for de enkelte støtteordningene eller andre statsstøtteregler.
Så lenge den samlede offentlige strømstøtten holder seg under en bedrifts reelle strømkostnader i et tidsrom og også under makstersklene for utbetalt statsstøtte iht. de ulike forordningene og retningslinjene i EØS-regelverket, er det ingenting i veien for at en bedrift skal kunne motta midler fra flere offentlige aktører samtidig.
Avslutningsvis vil jeg også påpeke at bedriftene har et eget ansvar for å se til at de ikke passerer grenseverdier for statsstøtte eller overkompensasjon ved tildeling av offentlige midler. Dette gjelder i enhver sammenheng, ikke bare i forbindelse med støtte til strømkostnader.