Andreas Sjalg Unneland (SV): Vil ministeren, i lys av at tusenvis av personer den 1. januar 2023 mister retten til å søke voldserstatning, utsette ikrafttredelsen av den nye voldserstatningsloven for å sikre at flere ofre får mulighet til å søke om erstatning?
Begrunnelse
Den 23.09.2022 erklærte regjeringen at ny voldserstatningslov trer i kraft i løpet av 1.1.2023. Om under tre måneder kan tusenvis miste retten til å søke erstatning for volds- eller seksuallovbrudd. Dette har skapt sterke reaksjoner.
Målet med den nye loven var at ordningen skulle bli enkel, forutsigbar, rettferdig og mer effektiv, samtidig som rettssikkerheten til partene styrkes. Når tusenvis mister retten til erstatning er det vanskelig å se at disse målene oppfylles.
Dersom man fikk sin sak henlagt mellom 1.1.1975 til 1.1.2022, er saken dermed foreldet etter ny lov. Juridisk rådgiver i Stines Sofies Stiftelse oppsummerer situasjonen slik:
«Den nye loven vil i praksis si at dersom du er en tolv år gammel gutt som har blitt utsatt for overgrep i 2020, hvor saken blir henlagt og det enda ikke er søkt om erstatning, vil saken etter nåværende lov ikke være foreldet. Han kan da søke om erstatning når han bli eldre. Men dersom vedkommende søker om erstatning etter at den nye loven har tredd i kraft, så vil den avvises fordi det er mer enn ett år siden saken ble henlagt.»
Den korte fristen for å kunne søke erstatning er problematisk. Et hovedfunn i Oxford Research sin rapport om voldsoffererstatningsloven fra 2019 var at det betyr mye å motta voldsoffererstatning. Rapporten fant at det viktigste ikke var beløpets størrelse, men betydningen av å bli trodd og anerkjent som offer.
Det samme uttaler faren, til et barn som ble utsatt for seksuelt overgrep, «Bjørn» til Dagsavisen 13.10.2022:
«–ved å få erstatning fikk vi et brev som bekreftet det som hadde skjedd med barnet vårt. Dette var en trøst og en anerkjennelse. Vi fikk noe vi kan vise til når barnet vårt blir stort. Et bevis på at barnet ble trodd, selv om det ikke ble noen strafferettslige konsekvenser for tiltalte. Uten bekreftelsen hadde det blitt vanskelig for oss å komme oss videre etter det som hadde skjedd.»
I stortingsbehandlingen påpekte SV at flere viktige områder faller utenfor virkeområdet til den nye loven som hensynsløs atferd, trusler og kroppskrenkelser. SV vil fortsette arbeidet for å forbedre loven. Regjeringen bør revurdere sitt syn på loven og i hvert fall utsette ikrafttredelsen av ny lov for å gi ofre bedre tid til å innrette seg og eventuelt fremme erstatningskrav etter den gamle loven.