Skriftlig spørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:206 (2022-2023)
Innlevert: 23.10.2022
Sendt: 24.10.2022
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 09.11.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Alfred Jens Bjørlo (V)

Spørsmål

Alfred Jens Bjørlo (V): Når og korleis vil vertskapskommunene for havbruk bli kompensert for tapet på ca. 1,5 milliardar NOK i forventa inntekter etter at regjeringa varsla innføring av kraftige skatteauker på havbruksnæringa - jamfør at finansministeren har garantert at vertskapskommunane for havbruk skal sitje att med meir etter at regjeringa la fram sin nye skattepakke enn før?

Begrunnelse

På pressekonferansen 28. september om innføring av grunnrenteskatt sa finansministeren: "Punkt nummer en når vi nå innfører en grunnrenteskatt på havbruk, så skal cirka halvparten være igjen i kommunal sektor. Så de kommunene som har havbruk, skal sitte igjen med mer etter dette grepet, enn før dette grepet."
I spørjetimen 19/10, svarte Finansministeren følgande på mitt spørsmål om han meiner det er sikkert at havbrukskommunane vil sitje att med meir pengar etter at regjeringa la fram ein ny skattepakke for havbruksnæringa: “Ja“.
Det kan ikkje oppfattast på andre måtar enn ein garanti frå Finansministeren si side.
Nye utrekningar frå Nettverket for fjord- og kystkommuner syner derimot at norske havbrukskommunar får betydeleg lågare inntekter i 2022 og 2023 som ein direkte følgje av regjeringa sine varsla “grep“.
I auksjonsrunden for auka produksjonskapasitet for laks og ørret i 2020, kom det inn om lag 4 milliardar kroner mindre enn venta på førehand – etter alt å dømme som følgje av regjeringa sin varsla skattepakke som gir ein samla skatteprosent på over 80 % for mange sjømatbedrifter – og som for enkelte bedrifter betyr at dei må tappe av eigenkapitalen for å betale auka skatt.
Vertskommunane skal ha 40 % av inntektene frå konsesjonsrunden. Dermed har kommunene tapt 40 % av det samla tapet for fellesskapet på 4 mrd. – altså 1,6 mrd. i 2022 og 2023 samla.
Spørsmålet er når og korleis vil regjeringa kompensere vertskommunane for havbruk for dette tapet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig på at lokalsamfunn og fellesskapet bør få en rettferdig andel av verdiene som skapes ved å utnytte fellesskapets naturressurser. Regjeringen foreslår nå at det innføres grunnrenteskatt på havbruk fra 2023. Forslaget er sendt på høring med frist 4. januar 2023. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til lov etter høringen. En sentral del av forslaget er at lokalsamfunn som stiller naturressurser til disposisjon, skal sikres en stor del av inntektene. På denne måten får også kommunene mer igjen for å legge til rette for oppdrettsvirksomhet. Regjeringen legger opp til at kommunesektoren skal få et beløp tilsvarende halvparten av provenyet fra grunnrenteskatten.
Auksjon av tillatelser og grunnrenteskatt på havbruk er to ulike metoder for å hente inn grunnrente i havbruksnæringen. Grunnrenteskatt henter inn grunnrente fra all kapasitet i havbruksnæringen, i motsetning til auksjoner som kun henter ut grunnrente for ny kapasitet. Når det innføres grunnrenteskatt på havbruk, vil en forvente at betalingsviljen i auksjonen går ned fordi en henter inn en andel av grunnrenten over tid gjennom grunnrenteskatten i stedet for et engangsbeløp gjennom auksjon. I begge tilfellene er det lagt til grunn at kommunene og fylkeskommunene skal få en betydelig andel av grunnrenten, med henholdsvis 40 pst. av inntektene fra salg av ny kapasitet og 50 pst. fra grunnrenteskatten.
Kommunesektorens andel fra grunnrenteskatten foreslås fordelt gjennom flere virkemidler. Produksjonsavgiften, som i dag fordeles til kommunesektoren gjennom Havbruksfondet, beholdes og økes. De skattepliktige selskapene kan trekke den fra krone for krone mot fastsatt grunnrenteskatt. Produksjonsavgiften fungerer da som en omfordeling av grunnrente til havbrukskommuner og -fylkeskommuner. Tilsvarende gjelder den foreslåtte naturressursskatten, som også vil fordeles til vertskommuner og -fylkeskommuner etter nøklene i Havbruksfondet, men som vil inngå i skatteutjevningen mellom kommuner.
Grunnrenten kan svinge betydelig over tid. Regjeringen vil sikre kommunesektoren en gitt andel av grunnrenteinntektene, samtidig som det er ønskelig med stabilitet i kommunenes inntekter. Produksjonsavgiften og naturressursskatten vil utgjøre stabile kommunale inntekter. I tillegg legges det opp til å gi en ekstrabevilgning til kommunesektoren i år der grunnrenten er høy. Ekstrabevilgningen fordeles etter nøklene i rammetilskuddet til kommunene og er basert på grunnrenteskatten året før. Også havbrukskommunene vil få en andel av ekstra-bevilgningen.
Med forslaget vil produksjonsavgiften for 2023 økes fra om lag 500 mill. kroner til om lag 750 mill. kroner, og naturressursskatten blir om lag 750 mill. kroner for inntektsåret 2023. Inntektene fordeles til kommunesektoren i 2024, det vil si samme år som inntektene fra grunnrenteskatten bokføres. Vertskommunene og -fylkeskommunene får dermed økte skatteinntekter og kommer bedre ut. I tillegg kommer ekstrabevilgningen til kommunesektoren i 2024. Samlet anslås det at kommunesektoren vil få mellom 1 825 og 1 900 mill. kroner, avhengig av nivået på bunnfradraget. Regjeringens forslag er nå sendt på bred høring og målet for regjeringen er å lande en robust modell som gir økte inntekter til kystsamfunnene våre og fellesskapet.
Regjeringens forslag ventes å øke gjennomsnittlige inntekter til kommunesektoren vesentlig i årene fremover. Det er da lagt til grunn at inntektene fra auksjoner er på om lag samme nivå som høsten 2022.