Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:203 (2022-2023)
Innlevert: 23.10.2022
Sendt: 24.10.2022
Besvart: 01.11.2022 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Frihandelsfremmende EU planlegge å opprette ett innkjøpskartell for gass!
Kan statsråden avklare om han og regjeringen har minnet EU på å huske på egne regler og grunnlag for de fire friheter og frihandel som EU og det indre marked bygger på, og som hyppig dikteres og påpakkes Norge, men som ikke virker å være så fast eller absolutt når det gjelder EU selv?

Begrunnelse

EU-kommisjonen vil legge til rette for at gasselskaper kan danne et kartell som sammen kjøper inn gass til EU. Målet er å forhandle fram bedre gassavtaler.
Forslaget går ut på at EU-landene samkjører sine gassbehov og ser etter tilbud på markedet som kan møte den samlede etterspørselen. «Selskaper får tillatelse til å danne et europeisk konsortium for gassinnkjøp, i henhold til EUs konkurranseregler», skriver kommisjonen.
EU oppretter et innkjøpskartell for gass, i strid med prinsippene det indre markedet er bygget på - de fire friheter.
EU påla Norge i sin tid å legge ned Gassforhandlingsutvalget (salgskartell) da det var i strid med de samme prinsippene. Til tross for sanksjonene mot Russland inngikk likevel Tyskland kontrakter om leveranse av billig russisk gass. I neste omgang fikk Tyskland inn i EUs gassdirektiv at gassprisen skulle løsrives fra oljeprisen. Mest overveiende sannsynlighet var hensikten var å presse prisen på norsk gass med russisk gass.
EUs krumspring på energisektoren er verken mye tillitsvekkende, forutsigbart eller gjennomtenkt, det bør de også få høre.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Norge er nå den største tilbyderen av gass til Europa. I år ligger selskapene på norsk sokkel an til å kunne levere 122 mrd. Sm3 gass. Det er en økning på 8 prosent fra 2021. Det klart viktigste Norge kan bidra med for å avhjelpe gassmangelen i Europa er å legge til rette for at selskapene som produserer gass på norsk sokkel kan levere så mye gass som mulig hver dag. Dette oppfatter jeg at EU-landene er fullt innforstått med og setter stor pris på. Uten norske leveranser hadde situasjonen i Europa vært langt mer krevende.
Fra norsk side har vi i dialogen med Europakommisjonen og EU-land argumentert for at det bør ses på tiltak som løser hovedproblemet, som er mangelen på gass. Høye priser er et symptom på denne grunnleggende mangelen. På bakgrunn av norsk kunnskap og erfaring har vi advart EU mot tiltak som potensielt kan forverre situasjonen, eksempelvis ved å redusere den europeiske tilgangen på gass eller øke forbruket på kort sikt.
I dialogen har vi også argumentert for at de tiltak som iverksettes bør gjøre at markedene fungerer mest mulig effektivt, at det ikke gjøres omfattende tiltak før de er tilstrekkelig utredet og konsekvensene er forstått. Vi har også vært opptatt av viktigheten av at ordninger og reguleringer i gassmarkedet bør være midlertidige og så lite inngripende i markedets funksjonsmåte som mulig.
EU-kommisjonen har presentert flere tiltak i møte med energikrisen. Et av disse er å tillate at europeiske selskaper kan samarbeide om gassinnkjøp. En viktig motivasjon for dette tiltaket synes å være at kommisjonen er bekymret for om medlemslandene vil klare å fylle gasslagrene inn mot neste vinter. Det gjenstår fortsatt å utarbeide detaljene i forslaget, og regjeringen vil gå grundig gjennom forslaget når det presenteres i sin helhet.
Europa er vårt viktigste marked og er våre nære allierte. Vi har en felles interesse av å fortsette vårt energisamarbeid også fremover. Vi vil derfor fortsette våre nære dialog med både EU og enkeltlandene i Europa om egnede tiltak som kan bidra til å stabilisere energimarkedene.