Skriftlig spørsmål fra Tage Pettersen (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:255 (2022-2023)
Innlevert: 28.10.2022
Sendt: 31.10.2022
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 07.11.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tage Pettersen (H)

Spørsmål

Tage Pettersen (H): Var barne- og familieministeren klar over at UDI ikke gir offentlige myndigheter beskjed om at barn kommer til Norge på familiegjenforening, og hva vil hun gjøre for å forhindre at det i fremtiden bor mange "spøkelsesbarn" rundt om i landet?

Begrunnelse

Bergens Tidene omtalte denne uken at Statsforvalteren i Vestland fant alvorlige mangler i barnevernets oppfølging av en syv år gammel gutt som ble funnet mishandlet. Gutten kom til Norge i juni gjennom familiegjenforening, men UDI varsler verken kommunen eller andre offentlige tjenester om at at de har godkjent familiegjenforening.
Det å legge alt ansvaret over på forelderen(e)s skuldre i slike saker er ikke forsvarlig. Det å finne ut av det offentliges irrganger når du kanskje er ny i landet er ikke lett. En konsekvens kan da være at det bor barn rundt i landet som ingen vet om. Og da har vi heller ingen mulighet til å gi disse barna opplæring, helsetjenester eller annen hjelp når de trenger det. I et barns besteperspektiv håper jeg statsråden vil gå grundig inn i denne problemstillingen sammen med andre berørte departementer.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Spørsmålet til barne- og familieministeren er overført til meg, som ansvarlig statsråd for Utlendingsdirektoratet og utlendingsregelverket. Jeg viser til mine svar på spørsmål nr. 252 og 268 til skriftlig besvarelse fra hhv. stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt og Silje Hjemdal. Spørsmålene er overlappende, og jeg gir derfor likelydende svar på alle tre.
For regjeringen er det en prioritet å bekjempe vold i nære relasjoner og vold mot barn. Én side av dette er å sikre at barn fanges opp av myndighetene og ikke går «under radaren» etter ankomst i Norge. Når det gjelder barn som kommer til Norge i familiegjenforening, ser vi nå på hvilke tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre for å sikre at dette ikke skjer.
I de aller fleste tilfeller vil foreldre selv ta kontakt med norske myndigheter når det kommer et barn i familiegjenforening til Norge, enten for å få utløst rettigheter til barnet (f.eks. helsetjenester og skole- eller barnehageplass) eller for å be om bistand ved behov. Dette ble også gjort i saken som ble omtalt i Bergens Tidende 26. oktober i år.
Jeg er ikke kjent med hvor mange barn som kan ha kommet til Norge på familiegjenforening uten at myndighetene på noen måte har fanget det opp, men det er etter det jeg har fått opplyst grunn til å tro at omfanget er svært lite. Underliggende etater har ikke meldt inn at dette er et problem til Barne- og familiedepartementet eller Justis- og beredskapsdepartementet. Jeg nevner at dette heller ikke var tilfellet i noen av de to sakene som Statsforvalteren i Vestland har opprettet tilsynssaker mot barneverntjenesten i Bergen om; begge disse sakene ble varslet til barnevernet – den ene ca. én måned etter barnets ankomst til Norge (av forelderen selv), og den andre over ett år før barnet ble innlagt på Haukeland.
De to tilsynssakene i Bergen har imidlertid gjort oss mer oppmerksomme på at det kan være en risiko for at barn kan komme til Norge i familiegjenforening, uten at dette fanges opp av relevante norske myndigheter. Det vil regjeringen søke å forhindre. Som nevnt, har vi allerede satt i gang et arbeid med å undersøke aktuelle tiltak her, nærmere bestemt om det bør innføres en form for varslingsordning fra utlendingsmyndighetene til kommunene om disse sakene. Det er for tidlig å si noe nærmere om hvordan en slik ordning kan se ut.
For ordens skyld nevner jeg at utlendingsmyndighetene uansett i dag har en meldeplikt overfor barneverntjenesten iht. barnevernloven, blant annet når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Denne meldeplikten er også nedfelt i utlendingsforskriften.