Skriftlig spørsmål fra Linda Hofstad Helleland (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:259 (2022-2023)
Innlevert: 28.10.2022
Sendt: 31.10.2022
Besvart: 07.11.2022 av næringsminister Jan Christian Vestre

Linda Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda Hofstad Helleland (H): Kan jeg be statsråden redegjøre for hvordan SMB-bedriftene skal dokumentere sine utslippskutt, om hvorvidt bedrifter som ligger nært grensen på 55 prosent ikke er kvalifisert til å søke på ordningen, og videre om dette kravet kun skal gjelde denne ordningen eller om statsråden vil finne nye kriterier for andre tilskuddsordninger?

Begrunnelse

Viser til VG sak fra 7. oktober om budsjettet hvor statsråden forklarer regjeringens satsing på grønn omstilling. Det kommer frem at 1,2 milliarder kroner er øremerket fra eksisterende tilskudds- og lånerammer for å fortgang i det grønne skiftet. 900 millioner av disse kommer fra eksisterende lånerammer i Innovasjon Norge, og skal benyttes til grønne vekstlån til bedrifter som kutter utslipp med minst 55 prosent, ifølge statsråden.
Det er mange uavklarte spørsmål knyttet til vurderingene som skal legges til grunn for hvilke bedrifter som vil kunne kvalifisere for denne ordningen, med regjeringens forslag.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: I forslag til statsbudsjett for 2023 foreslår regjeringen å omprioritere deler av midlene i det næringsrettede virkemiddelapparatet til en grønn nærings- og eksportomstillingspakke. Som del av denne pakken foreslår regjeringen å øke øremerkingen til Grønne vekstlån, slik at Innovasjon Norge kan tilby flere lån til grønne prosjekter.
Grønne vekstlån i Innovasjon Norge er en målrettet ordning som skal premiere bedrifter som gjør klimavennlige investeringer, i tråd med miljømål 1 i EUs taksonomi (begrense klimaendringene). Ordningen skal bidra til å øke tempoet på grønn omstilling i næringslivet og bidra til at Norge reduserer klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030. Lånet skal utløse privat kapital og gi gunstige betingelser til bedrifter med klimavennlige investeringer.
Når det søkes om Grønne vekstlån må omfanget av klimagassreduksjoner som følger av prosjektet beskrives. Det er altså ikke slik, som representanten skriver, at bedriften må dokumentere sine utslippskutt, men det er krav om at prosjektet det søkes om støtte til må bidra til en reduksjon i utslipp. Bedriftene som er aktuelle for denne låneordningen vil som regel ha relevant kompetanse på klima- og miljøteknologi, og vil dermed også ha grunnlag for å dokumentere og rapportere på virkningene av prosjektene de søker støtte til. Videre vil også Innovasjon Norge tilby veiledning i dette.
I dag er det kun for Grønne vekstlån det stilles krav om at prosjektet vurderes mot miljømål 1 i EUs taksonomi, mens det også er krav om klima- og miljøeffekter i andre ordninger, som Grønn plattform og Miljøteknologiordningen.
I forslag til statsbudsjett for 2023 vises det til at Regjeringen vil innføre et hovedprinsipp om at prosjekter som mottar støtte gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet skal ha en plass på veien mot omstillingsmålet for 2030 og at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Prinsippet favner både prosjekter med nøytral effekt og prosjekter med positiv effekt på grønn omstilling og er for eksempel ikke til hinder for å støtte gode prosjekter i petroleumsnæringen. Virkemiddelapparatet skal mobilisere gode prosjekter som bidrar til grønn omstilling eller svarer til andre viktige formål, blant annet relatert til områdene som er pekt ut i regjeringens veikart for et grønt industriløft.
Regjeringen vil etablere en sammenlignbar rapportering om klima- og miljøinnholdet i prosjektene som får støtte fra det næringsrettede virkemiddelapparatet. Rapporteringen vil basere seg på informasjon i søknader fra bedrifter og forskningsinstitusjoner. Dette arbeidet er påbegynt, men ikke ferdig, og det er for tidlig å si noe om hvordan rapporteringen vil se ut.
Regjeringen og departementet jobber med forenklinger for næringslivet og vil arbeide for at rapportering til myndighetene er så lite byrdefull som mulig. Enkelhet for bedriftene vil bli lagt vekt på også i oppfølgingen av arbeidet med sammenlignbar rapportering om støtte til prosjekter med klima og miljøinnhold.