Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:301 (2022-2023)
Innlevert: 03.11.2022
Sendt: 03.11.2022
Besvart: 09.11.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Green Cargo legger ned sin virksomhet i Norge i løpet av første kvartal 2023.
Hva gjør regjeringen for å hindre at store mengder gods dermed flyttes fra jernbane til vei, og hva skal til for at CargoNet skal være i stand til å ta over denne godsfrakten?

Begrunnelse

Mandag 31. oktober ble det kjent at Green Cargo legger ned sin virksomhet i Norge til neste år. Avviklingen skjer forholdsvis raskt: I løpet av første kvartal, ifølge selskapet selv. 120 ansatte mister jobben, og store mengder gods vil mangle transport. Speditørfirmaet DB Schenker, som benyttet seg av Green Cargo, har allerede varslet at de leter etter andre løsninger for sine kunder. Andre vil følge etter. På jernbane er en mulig løsning, antagelig den eneste som monner på kort sikt, at statseide CargoNet utvider kapasiteten. Her kan og må staten spille en rolle, men foreløpig har regjeringen eller CargoNet selv ikke varslet noe slikt mottiltak. Det er krevende å ta over godsmengdene fra Green Cargo. Det trengs både togmateriell og personell for å få det til. Men umulig er det ikke, hvis det handles raskt. Green Cargo har begge deler, som nå blir tilgjengelig.
Gods på jernbane har hatt en positiv utvikling i senere år, godt hjulpet av en særskilt miljøstøtteordning for dette formålet. Hvis noe ikke gjøres, kan denne utviklingen med et håndslag endre seg. Det betyr svært mange flere lastebiler på norske veier. I statsbudsjettforslaget for 2023 svekkes reelt tilskuddsordningen for overføring av gods fra vei til jernbane, siden den økes mindre enn forventet prisvekst. Samtidig har regjeringen foreslått å øke infrastrukturavgiften for godstog. Jernbanealliansen mener den samlede økningen i avgift siden 2021 da vil utgjøre en nær dobling på to år for godstog. Reelt sett spiser økningen i så fall opp hele miljøstøtteordningen. Staten gir med den ene hånden, men tar med den andre. Det er et paradoks i en tid hvor det er bred politisk enighet om å satse på gods på jernbane, hvor dette tilbudet mer enn før etterspørres i det private markedet og hvor regjeringen har varslet at de styrker Norges ambisjoner om utslippskutt frem mot 2030. Hvis dette måles skal nås, er mest mulig utslippsfri godstransport sentralt.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Som stortingsrepresentanten peker på, er gods på jernbane inne i en svært positiv utvikling. Fra 2020 til 2021 var veksten i godstrafikken på jernbanen 12 prosent, og i årets seks første måneder var veksten på åtte prosent sammenlignet med første halvår i fjor. Utsiktene fremover er også gode: I sommer hadde godsselskapene, ifølge Bane NOR, søkt om å få frakte 30 prosent mer gods på bane i 2023, sammenlignet med inneværende år.
Regjeringens miljøstøtteordning er, som også representanten viser til, en viktig årsak til den gode veksten. EFTAS overvåkningsorgan ESA godkjente nylig at ordningen forlenges med to år, frem til juni 2023. I dette ligger også en økning i årlig støttebeløp fra 88,87 til 93,5 millioner kroner. Svenske Green Cargo, som nå har meldt at de trekker seg ut av det norske markedet, vil for øvrig få utbetalt 33,9 millioner kroner i støtte for perioden 1. juli 2021 til 30. juni 2022.
Stortingsrepresentanten skriver at regjeringen har foreslått å øke infrastrukturavgiften for godstog. Det riktige er at Bane NOR har foreslått en endret prismodell som, dersom den innføres, vil berøre all kommersiell transport på bane, og dermed også godstransport. Bakgrunnen for dette er at Bane NOR er pålagt å kreve inn avgifter som tilsvarer de direkte kostnader togselskapene påfører infrastrukturen. Dette er regulert i jernbanelovgivningen og håndheves av Statens jernbanetilsyn.
I motsetning til det meste av persontransporten på jernbane, er godstransporten ikke statlig regulert gjennom trafikkavtaler. Når nå Green Cargo har varslet at selskapet trekker seg ut av det norske markedet i løpet av første kvartal 2023, er det opp til kjøperene av godstjenester og de gjenværende godsselskapene å avtale hvorvidt de andre togselskapene skal overta selskapets transporter på strekningene Oslo-Stavanger, Oslo-Bergen og Oslo-Trondheim. Det er imidlertid kun få dager siden Green Cargos beslutning ble kjent, så det er for tidlig å si noe om utfallet av markedsdialogen, dvs.0 hvordan disse transportene vil bli kjørt. I første omgang må Green Cargo levere tilbake den kapasiteten selskapet har fått tildelt på jernbanenettet, hvoretter Bane NOR vil iverksette en ny kapasitetsfordelingsprosess basert på eventuelle søknader fra aktuelle togselskap. Vi vurderer fortløpende om det er behov for tiltak som følge av endringene i godsmarkedet.
For regjeringen er det viktig at den positive trenden for gods på bane fortsetter, og tilbakemeldingene fra næringen er at de ønsker å overføre mer godtransport til jernbane. I Nasjonal transportplan (NTP) 2022-2033 er det foreslått å prioritere gjennomføring av effektpakker på fire relasjoner der jernbanen kan bidra med overføring fra veg til bane og dermed reduserte utslipp. Viktige tiltak i disse effektpakkene er forlengelse og bygging av nye kryssingsspor, samt å øke kapasiteten og effektivisere driften på de viktige godsterminalene. Effektpakkene skal bidra til å redusere næringens transportkostnader, og dermed bedre jernbanens konkurranseevne. I den forbindelse bør det nevnes den pågående og snart ferdigstilte utvidelsen av Narvikterminalen, som fra desember i år innebærer at kapasiteten for håndtering av kontainere øker fra 70 000 til 100 000 i året. Flere av de store, pågående utbyggingsprosjektene på jernbanen gir også positive effekter for godstransport på bane, i form av redusert transporttid og/eller økt kapasitet i infrastrukturen. Den planlagte reduksjonen i vedlikeholdsetterslepet og innføringen av det digitale signal- og sikringssystemet ERTMS skal også gradvis øke godstogenes punktlighet og regularitet.
Regjeringen ønsker å styrke jernbanens konkurransekraft på godstrafikk. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har Jernbanedirektoratet, i samarbeid med godsnæringen, derfor nylig utarbeidet en rapport om rammevilkårene for godstransport på bane. I rapporten anbefaler direktoratet blant annet å se nærmere på mulige endringer i ruteleieprioriteringene og tiltak for bedre tilrettelegging for avvikling av godstrafikken ved planlagte sporbrudd, samt å vurdere ytterligere infrastrukturtiltak. En videreføring av miljøstøtteordningen er også en av anbefalingene. Dette er forslag vi jobber videre med.
Regjeringen er for øvrig i gang med arbeidet med ny NTP for 2025-2036, der vurderinger og anbefalinger knyttet til effektpakker for godstransport samt våre ambisjoner om å styrke jernbanens konkurransekraft på godstransport vil inngå i arbeidet.