Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:315 (2022-2023)
Innlevert: 04.11.2022
Sendt: 04.11.2022
Besvart: 10.11.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Mener statsråden det er rettferdig at kreftpasienter med forsinket diagnose som går til sak mot NPE etter å ha fått avslag på pasientskadeerstatning risikerer å stå alene med utgifter på godt over 100 000 kroner?

Begrunnelse

Jeg har hatt kontakt med en kreftpasient, hun er spesialsykepleier på Diakonhjemmet og fikk en forsinket kreftdiagnose i 2015. En forsinket diagnose kan få alvorlige konsekvenser. I dette tilfellet førte det til spredning, betydelig tilleggsbehandling, store senskader og dårligere prognoser.
Vedkommende fikk avslag på sin søknad til Norsk pasientskadeerstatning (NPE), til tross for at hun har fått medhold fra to sakkyndige. Hun valgte å ta saken til retten, men tapte, og sitter nå igjen med en regning på 118.000kr i saksomkostninger. Senskadene gjør også at hun ikke kan jobbe i full stilling slik som tidligere, noe som gir betydelige økonomiske konsekvenser.
At pasienter som søker erstatning i stedet blir sittende igjen med store utgifter etter å ha kjempet mot en kreftdiagnose, er usosialt. Mange føler seg som en brikke i systemet, og at de ikke får det de skulle hatt krav på.
Pasienter som går til sak mot staten/NPE skal ikke måtte betale store saksomkostninger når de allerede har fått store senskader av en alvorlig diagnose.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Pasienter som har lidt tap på grunn av en pasientskade, har krav på erstatning når skaden skyldes svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes.
Norsk pasientskadeerstatning behandler søknader om erstatning i første instans. Vedtaket kan påklages til Pasientskadenemnda. Når Pasientskadenemnda har truffet vedtak i klagesaken, kan pasienten bringe saken inn for domstolene.
Saksbehandlingen i Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda er gratis. Erstatningssøker kan i noen tilfeller få dekket sine utgifter, for eksempel til advokat.
Pasienter må, som hovedregel og som alle andre, selv dekke kostnadene ved å bringe en sak inn for domstolene. Dekning av saksomkostninger ved domstolsbehandling er regulert i tvistelovens kapittel 20. Pasienter som vinner fram med et erstatningssøksmål får som regel dekket saksomkostningene. Pasienter som taper erstatningssøksmål kan, i tillegg til egne saksomkostninger, måtte betale motpartens utgifter. Domstolen gjør likevel alltid en vurdering av om det er grunnlag for fritak fra sakskostnadsansvaret. Retten vurderer blant annet om det er knyttet tvil til saken eller om den har velferdsmessig betydning for tapende part, samt om styrkeforholdet partene imellom tilsier fritak.
Jeg har forståelse for at det oppleves som tungt å tape en sak om pasientskadeerstatning og i tillegg måtte dekke saksomkostningene ved domstolsbehandlingen. Det er likevel slik at den som mener at det har skjedd svikt ved ytelsen av helsehjelp, får vurdert saken sin to ganger uten å måtte betale for det. Tvistelovens regler om saksomkostninger er nettopp et uttrykk for at lovgiver, i avveiningen av hensynet til de to involverte partene i rettssaken, har ment at det som hovedregel er mest rimelig at den som taper saken må betale saksomkostningene.