Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:334 (2022-2023)
Innlevert: 04.11.2022
Sendt: 07.11.2022
Besvart: 11.11.2022 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil statsråden vurdere muligheter for å sikre tilbud om kalking av graver, eller andre teknikker som bidrar til nedbryting, på norske gravplasser også i fremtiden?

Begrunnelse

Det er forventet at presset på norske gravplasser vil øke de neste tiårene. Det er beregnet at det vil kunne bli plassmangel fremover. I Norge vil flere dø i årene som kommer. Faktisk vil tallet på dødsfall øke med over 40 prosent. Men allerede nå er mange gravplasser fulle. Samtidig ser det ut til at det kan gå mot stopp av kalking av eksisterende graver.
Behovet for kapasitet kan løses på flere måter. Det kan anlegges nye eller utvidelse av eksisterende gravplasser. Noen av de nye kan anlegges uten direkte nærhet til kirkebygg, noe som både kan oppfattes positivt og som en utfordring. Det er også mulig at andelen kremasjoner øker og dermed reduserer plassbehovet. Også etablering av flere urnevegger kan redusere plassbehovet. Kalking av graver som ligger i jord der nedbrytingen går sakte er også med å frigjøre eksisterende gravplasskapasitet.
Firmaet som per i dag utfører slik kalking, og som eier prosessen, vurderer nå å legge ned hele forretningsområdet. Årsaken er at det ikke er volum nok av oppdrag. Kalking er i de fleste tilfeller billigere enn anlegging av nye gravplasser. Det er også viktig at kalking kun benyttes i de tilfeller der etterlatte ikke har motforestillinger mot det. Legges det ned vil også de gravplasser som i dag benytter seg av tilbudet måtte finne kapasitet på andre måter.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: På norske gravplassar er fredningstida minimum 20 år. Dette er den tida det normalt tek før leivningane er brotne ned i jord med god drenering. Ei utfordring på mange gravplassar er at nedbrytinga i kistegraver tek lengre tid enn dette. Dette er problematisk ved gjenbruk av kistegraver. Det bryt med arbeidsmiljølova om dei tilsette på gravplassane blir utsette for ikkje-nedbrotne leivningar ved opning av graver. I tillegg bryt det med gravplassforskrifta § 12 tredje ledd som seier at det berre skal vere grove knoklar og bein igjen etter tidlegare gravlegging dersom grava skal gjenbrukast.
Departementet har over tid hatt merksemd på nedbrytinga i kistegraver. Frå nyttår fekk gravplasstyresmakta ein vidare heimel til å stengje for kistegravlegging der gjenbruk av kistegraver ikkje er mogleg på grunn av jordbotnstilhøva. Slik stenging kan verne dei tilsette. I tillegg tek slik stenging på alvor forventninga hos menneske om å gå tilbake til naturen.
I Innst. 347 L (2021–2022) uttalte familie- og kulturkomiteen: «Komiteen viser til at SSB i sine befolkningsfremskrivinger forventer at antallet dødsfall vil stige med over 40 pst. de neste tredve årene. Dette vil føre til en økning i press på gravplasskapasiteten. Det vil også være lokale og regionale forskjeller i presset, som følge av flyttemønstre.» Det er eit lokalt ansvar å sørgje for tilstrekkelege gravplassar. Eg er oppteken av at folk som ønskjer kistegravlegging, skal få det. I lys av auken i dødstala og omsynet til jordvern, er det derfor viktig at kistegraver blir gjenbrukte. Gravplasstyresmaktene kan vurdere fleire alternative tiltak når dei får erfaringar med dårleg nedbryting. Nokre tiltak har verknader på kort sikt og andre gir meir varige forbetringar. Kva som skal til for å leggje til rette for god nedbryting innan rimeleg tid, er eit lokalt ansvar og val.
Departementet har ansvar for regelverket og legg til rette for utviklinga på gravplassektoren gjennom til dømes tilskot til utviklingstiltak og digitalisering. Dersom dei lokale gravplasstyresmaktene ikkje etterspør ei teneste eller eit produkt, vil det ikkje vere rolla til departementet å fremje tenestene til leverandøren eller stimulere etterspurnaden. Eg er oppteken av omsynet til vørdnad, etterlatne og tilsette på gravplassane, men meiner det ikkje høyrer til rolla mi å påverke samspelet mellom tilbod og etterspurnad på dette området.