Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:328 (2022-2023)
Innlevert: 04.11.2022
Sendt: 07.11.2022
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 14.11.2022 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Vil statsråden sørge for universelle vilkår for utstedelse av HC-kort, slik at praksisen for utstedelse ikke er forskjellig fra kommune til kommune?

Begrunnelse

Det fremkommer i mediene den siste tiden at en person med amputerte armer og ben, har måtte gå til kamp mot bymiljøetaten i Oslo for å få HC-kort. Vedkommende har heldigvis nå fått omgjort vedtaket som avviste utstedelse av HC-kort. Dessverre er det altfor mange som skulle hatt HC-kort som ikke får det, og praksisen er forskjellig fra kommune til kommune.
Mens enkelte kommuner er raske på å gi ut HC-kort, er andre kommuner strenge med utstedelsene. Det fører til at postnummeret man har i stor grad avgjør om man får HC-kort eller ikke. Personer med funksjonsnedsettelser skal ikke måtte gå til kamp mot byråkratiet for å få de rettighetene de har krav på.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Det er et forskriftsfastsatt rammeverk for kommunenes utstedelse av parkeringstillatelse for forflytningshemmede gjennom forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Forskriftens formål er å gi et tilgjengelig parkeringstilbud til forflytningshemmede med et reelt behov for parkeringslette.
Det er etter forskriften to vilkår som må være oppfylt for å få innvilget søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Det første er at søkeren ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde. Det andre vilkåret er at søkeren må ha et særlig behov for parkeringslette.
Det er kommunen som etter forskriften behandler og vurderer søknader. Dette har vært situasjonen i hvert fall siden ordningen ble forskriftsregulert i 1983. Dette er særlig fordi spørsmålet om det foreligger særlig behov for parkeringslette skal vurderes ut fra parkeringsbehovet lokalt, oftest i bostedskommunen. Jeg mener kommunene er best egnet til å vurdere slike saker og ser ikke at det er grunn til å vurdere endringer i hvem som skal kunne utstede parkeringstillatelser.
Det er likevel viktig at kommunene får god veiledning i deres behandling av slike saker.
Nye retningslinjer til forskriften om parkeringstillatelse for forflytningshemmede, utarbeidet i samarbeid med blant annet representanter for de forflytningshemmedes organisasjoner, er til avsluttende behandling i Samferdselsdepartementet. Retningslinjene vil gi støtte til kommunene i deres behandling av slike saker, informasjon til andre brukere og bidra til likere behandling mellom kommunene.