Begrunnelse

Åtte år med ABE-kutt i Skatteetatens bevilgning på til sammen om lag 300 millioner kroner, ble møtt med en tilleggsbevilgning på rundt 120 millioner kroner i regjeringas tilleggsbudsjett for 2022. Der skrev man at dette var nødvendig for å sikre at etaten skulle kunne «løse sine kjerneoppgaver på en tilfredsstillende måte». Dette ble derimot fulgt opp av 10 millioner kroner i kutt i budsjettforliket med SV, 30 millioner i kutt i Revidert Nasjonalbudsjett 2022 og ytterligere 80 millioner kroner i «effektiviseringskutt» i regjeringas forslag til Statsbudsjett for 2023.
Riksrevisjonens la nylig fram en undersøkelse som konkluderte med at Skatteetaten ikke i tilstrekkelig grad har sikret at utenlandske aksjonærer blir trukket korrekt kildeskatt. Riksrevisjonen påpeker at dette innebærer at utenlandske aksjonærer kan ha fått redusert kildeskatt uten at de har krav på dette, og Norge kan ha gått glipp av skatteinntekter. I sitt svar til Riksrevisjonen påpeker finansministeren at:

«Skatteetaten har begrensede ressurser og at det ikke er realistisk å kontrollere alle tilfeller på alle områder. Skatteetaten må gjøre helhetlige prioriteringer av hva som er den beste ressursbruken for etaten samlet sett, blant annet ut fra tilgjengelige ressurser og risiko på andre områder.»

I Klassekampen 14. september 2022 påpeker NTL Skatt at det er behov for «flere hundre nye årsverk for å gjøre Skatteetaten i stand til å gjøre oppgavene sine skikkelig.» De påpeker også at staten potensielt går glipp av enorme milliardbeløp hvert år på grunn av denne ressursmangelen. Sett i lys av dette, og av Riksrevisjonens kritikk, er det derfor vanskelig å forstå at finansministeren ikke sørger for mer ressurser til Skatteetaten enn det som bevilges i regjeringas forslag til statsbudsjett for 2023.