Skriftlig spørsmål fra Anna Molberg (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:398 (2022-2023)
Innlevert: 14.11.2022
Sendt: 15.11.2022
Besvart: 18.11.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Anna Molberg (H)

Spørsmål

Anna Molberg (H): Hva mener statsråden om å eventuelt utvide fleksibiliteten i arbeidsmiljøloven med tanke på sesongarbeidere i landbruket så lenge krav til pauser og arbeidsforholdene for øvrig er ivaretatt, og har statsråden forståelse for at det for sesongarbeidere som arbeider i korte perioder kan være positivt å få jobbe flere timer i uken dersom de selv ønsker det?

Begrunnelse

Gjennom sommeren har debatten om arbeidstid for sesongarbeidere i landbruket fått mye oppmerksomhet. Flere enkeltbønder, Gartnerhallen og NHO Mat viste til at arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser kan oppleves begrensende for bønder som leier inn sesongarbeidere fra utlandet. Produsenter har både et stort behov for arbeidskraft i en kort og intens sesong, og har også arbeidere som ønsker å jobbe mest mulig. Bonde Gjermund Kristoffersen ved Elstøen Gartneri AS er en av Norges største salatprodusenter ved Tyrifjorden og viser i avisen Nationen til at arbeidsmiljøloven ikke er tilpasset et sesongbasert norsk landbruk, og etterlyser en debatt om muligheten til å kunne jobbe utover de timene regelverket tillater i dag. Landbruket er i en særstilling når det kommer til sesongarbeid. Mye arbeid må gjøres på kort tid i oppholdsvær. Man er presset på tid og har et stort behov for intensivt arbeid i korte perioder. Arbeidskraft reiser langt, med ett formål for øyet; å arbeide mest mulig på kortest mulig tid. Da er det ikke nødvendigvis mye fritid og ufrivillig lediggang som er behovet for den enkelte arbeidstaker akkurat i disse tilfellene.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Jeg har forståelse for at sesongarbeidere har et ønske om å jobbe mye i de periodene sesongen varer, for å oppnå en høy inntekt på en kort sesong. Samtidig er det viktig at hensynet til helse, sikkerhet og velferd ivaretas.
Arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven skal sikre at arbeidstakerne ikke utsettes for unødige helsemessige eller sosiale belastninger og at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Loven har derfor regler om arbeidstidens daglige og ukentlige lengde og når på døgnet arbeidstiden kan plasseres. Det er dessuten et grunnleggende krav at arbeidstidsordningene skal være forsvarlige.
Arbeidsmiljøloven åpner for gjennomsnittsberegning av arbeidstid, som innebærer at man jobber lengre noen dager og perioder for å ha kortere arbeidstid på andre dager eller flere dager fri etterpå. Slike innarbeidingsordninger er ofte ønsket av utenlandske arbeidstakere, som da kan få lengre friperioder hjemme. Avtale om gjennomsnittsberegning kan inngås individuelt med den enkelte arbeidstaker, lokalt med tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, eller avtales sentralt mellom arbeidsgiver og fagforening med innstillingsrett. Arbeidstilsynet kan også gi tillatelse til tilsvarende ordninger i virksomheter hvor det ikke er avtale.
Hvor langt disse ordningene kan fravike de vanlige reglene om arbeidstid, avhenger av hvilket nivå avtalen inngås på. Ved avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver kan ikke den alminnelige arbeidstiden overstige ti timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager.
Ved lokal avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, er grensene 12,5 timer arbeid per dag og 48 timer i uken. Slik lokal avtale krever ikke at de lokale tillitsvalgte er medlem av et fagforbund, det er tilstrekkelig med en såkalt husforening/lokal klubb. Grensen på 48 timer i uken kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, men kan ikke overstige henholdsvis 50 eller 54 timer i noen enkelt uke. De aller mest omfattende ordningene må avtales med fagforening med innstillingsrett. Dette bygger særlig på styrkeforholdet mellom partene, og ansvaret for å gjøre en helhetsvurdering av om arbeidstidsordningen er forsvarlig.
Arbeidsgiver kan også pålegge overtid dersom vilkårene for dette er oppfylt.
Jeg mener dagens regler gir stor fleksibilitet totalt sett, og ser ikke et behov for å utvide denne for sesongarbeid i landbruket. Ordningen med gjennomsnittsberegning gjør det mulig å ivareta både hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd og virksomhetenes behov for en rasjonell drift.
I tillegg kan det være på sin plass å minne om at det har vært flere eksempler på at bransjen dessverre er utsatt for sosial dumping, og vi har sett store utfordringer med at aktører innenfor landbruket bryter regelverket rundt utenlandske sesongarbeidere relatert til arbeidskontrakter, lønn og innkvartering, men også ulovlige arbeidstidsordninger. Dette tilsier forsiktighet med å åpne for arbeidstidsordninger med meget lange arbeidsdager og arbeidsuker uten at tillitsvalgte eller Arbeidstilsynet er involvert.