Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:406 (2022-2023)
Innlevert: 15.11.2022
Sendt: 15.11.2022
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Besvart: 22.11.2022 av fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Hvordan sikrer Norge at mudring av nye havner skjer med best tilgjengelig teknologi (BAT) og lavest mulig miljøpåvirkning?

Begrunnelse

Flere steder i Norge skal de mudres for å gjøre plass til større og tyngre skip i innfartsårer til havner. Både i Fredrikstad og Mo i Rana foreligger slike planer. I Fredrikstad er sågar prøvemudringen i gang. En av betingelsene for tillatelsen miljødirektoratet ga til mudringen i Fredrikstad er at det skal gjøres så skånsomt som mulig, med best tilgjengelig teknologi (BAT) slik at forurensning minimeres. Neptune Network som følger prøvemudringen nøye, har dokumentert at dette ikke er tilfellet. Mudringen skjer med gravemaskiner, og ikke gjennom mer skånsomme metoder.
En annen stor utfordring med mudring av havner er deponering av massene. Ved mudring virvles det opp gamle masser, fra en tid da industri og husholdninger dumpet sitt avfall direkte i sjøen. Her ligger det miljøgifter og annet farlig avfall. Rødt er bekymret for at det både i Fredrikstad og Mo i Rana er planlagt for å deponere massene i sjøen. Massene fra mudringen i Mo i Rana skal dumpes i et deponi i Ranfjorden. Like ved der massene skal dumpes, ligger et gytefelt for torsk av nasjonal verdi. Det er det største i Nordland. Kysttorskbestanden har hatt en negativ utvikling de siste tiårene og derfor bør gytefeltene, da særlig de av nasjonal verdi, prioriteres og ivaretas. Fiskeridirektoratet skrev dette i sitt høringssvar om deponeringen i Ranfjorden:

“Utslipp av fine partikler kan være skadelig for fisk. De tidlige livsstadiene hos for eksempel torsk er mest utsatt for negativ påvirkning av fine partikler, fordi unge torskelarver spiser partikler av samme størrelse.”

Likevel ble tillatelse gitt. Når det gjelder deponiet for massene i Fredrikstad så har Hvaler kommunestyre nylig dratt i nødbremsen og sagt nei til sjødeponiet som var planlagt der. Det er et godt vedtak, men det er behov for en overordnet nasjonal politikk for å stoppe bruken av sjødeponi.
Norge leder FNs havpanel. Fra den posisjonen jobber vi for renere og mer levende hav over hele verden. Like viktig er det å sikre at vi gjør det vi kan her hjemme.

Bjørnar Skjæran (A)

Svar

Bjørnar Skjæran: Jeg er svært opptatt av at vi skal ha rene og rike kyst- og havområder med god miljøtilstand. Tiltak som mudring og utdyping i sjø er nødvendige for å redusere risikoen for ulykker og bedre fremkommeligheten for sjøtransporten i krevende farleder. Slike tiltak reduserer også risiko for akutt forurensning, som kan ha store negative konsekvenser for marint liv.
Når vi gjennomfører tiltak i sjø, er det viktig at dette gjøres på en slik måte at miljøpåvirkningen blir så lav som mulig. Dette ansvaret følger vi opp, og prosjektet i innseilingen til Borg havn er et eksempel på det.
Innseilingen til Borg havn skal utdypes for å ivareta sjøtransportens behov for fremkommelighet og sikkerhet. I tillatelsen fra Miljødirektoratet er det stilt svært strenge vilkår for mudring, sprengning og deponering masser. I dette inngår at det skal tas i bruk de beste tilgjengelige teknikkene/metodene (BAT) for mudring, slik at spredning av forurensning fra tiltaket minimeres.
Kystverket har nettopp gjennomført et forberedende prosjekt med prøvemudring i inn-seilingen til Borg havn. Et av hovedformålene med prøveprosjektet har nettopp vært å finne frem de best egnede metodene for å få minst mulig sedimentsspredning som følger av hovedprosjektet.
Jeg har merket meg interessen knyttet til prøveprosjektet, og er opptatt av å svare på spørsmål som kommer frem i den forbindelse. Som stortingsrepresentant Geir Jørgensen viser til, har Neptune Network fulgt prøvemudringen. Organisasjonen hevder at Kystverket ikke har brukt beste tilgjengelige teknologi, da prøvemudringen har skjedd med gravemaskiner og ikke mer skånsomme metoder.
I prøveprosjektet er det utprøvd mudring med grabb og skuffer (med og uten lokk) for å få avklart hva som er de beste metodene med hensyn til kontroll, partikkelspredning, vanninnhold og robusthet. Det har ikke vært identifisert et behov for testing av sugemudring i prøveprosjektfasen.
Hva som er beste tilgjengelige metode vil avhenge av en rekke forhold, herunder type sedimenter, beliggenhet og andre forhold. Alternativet med eksempelvis sugemudring gir ikke tilstrekkelig kontroll i alle tilfeller, og kan ikke brukes i områder med utfordrende geotekniske forhold. Sugemudring kan imidlertid anvendes med godt resultat på masser som ikke forventes å inneholde større mengder skrot og avfall samt ikke ligger i geoteknisk utfordrende områder. Under de riktige forutsetningene kan sugemudring altså være aktuell metode for deler av hovedprosjektet. Dette må vurderes konkret.
Prøveprosjektet som nå er gjennomført, er en viktig del av arbeidet med å gjennomføre hovedprosjektet med beste tilgjengelige teknikker/metoder, i tråd med vilkårene som er satt av Miljødirektoratet. Kystverket vil i det videre prosjekteringsarbeidet vurdere hva som vil være beste tilgjengelige metode for de ulike delene av prosjektet, herunder ulike former for mekanisk mudring og sugemudring.
En annen side av mudringsprosjekter er deponering av overskuddsmasser, og stortingsrepresentant Geir Jørgensen har reist spørsmål til planene om sjødeponi for farvannsprosjektene i henholdsvis innseilingen til Borg havn og innseilingen til Mo i Rana.
Det stilles like strenge krav til deponering av masser som til mudring. Tiltaket i innseilingen til Borg havn omfatter både sjø- og landdeponi, hvor de mest forurensede massene skal på land. Massene som er planlagt for sjødeponi har samlet svært lav forurensningsgrad. I prøveprosjektet har Kystverket testet planlagt deponeringsmetode, hvor massene blir ført ned til sjøbunn gjennom et tett rør med påmontert diffusor. Nedføring av masser overvåkes nøye for å kontrollere at metoden har ønsket effekt. Denne metoden er i tråd med vilkårene i tillatelse fra Statsforvalteren og Miljødirektoratet, og skal sikre at tiltaket ikke vil påvirke naturmangfoldet negativt.
Tilsvarende planlegges det for tiltak i innseilingen til Mo i Rana med strandkantdeponi og sjødeponi, hvor de mest forurensede massene skal plasseres i strandkantdeponi med en metode som ikke medfører utslipp av forurensede masser til sjøen. For å hensynta tidlige livsfaser hos torsk planlegges det for at sjødeponiarbeid kun kan gjennomføres utenfor gyteperioden for kysttorsk (februar – april). Tiltaket er gitt tillatelse etter forurensingsloven av Statsforvalteren i Nordland, på bakgrunn av et grundig utredet kunnskapsgrunnlag.
Prosjektene i innseilingen til Borg Havn og innseilingen til Mo i Rana er eksempler på hvordan viktige sjørettede tiltak vil bli gjennomført med beste tilgjengelige metoder slik at miljøpåvirkningene vil bli så lave som mulig. De oppfyller også begge strenge krav fastsatt av miljømyndighetene.
Jeg legger til at tilsvarende selvfølgelig også vil gjelde for alle andre farvannsprosjekter. Regjeringen vil gjennomføre sjørettede tiltak så skånsomt som mulig, samtidig som vi vil legge til rette for at godstransport kan overføres fra vei til miljøvennlig sjøtransport.