Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:451 (2022-2023)
Innlevert: 18.11.2022
Sendt: 21.11.2022
Besvart: 28.11.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Det svært farlige syntetiske opioidet protonitazen er påvist ved flere overdoser i Norge den siste tiden. I et uregulert marked for rusmidler risikerer man at brukere kjøper stoffer som har et annet innhold enn det som markedsføres, og andre styrkegrader. Når rusbrukere ikke har mulighet til å analysere stoffet øker faren for dødelige utfall.
Vil regjeringen derfor være med på å redusere risikoen for skader og overdoser ved å tilrettelegge for rusmiddelanalysetjenester i norske byer?

Begrunnelse

I dag finnes kun ett rusmiddelanalysetjenestetilbud i Norge, drevet av Foreningen Tryggere Ruspolitikk(FTR) i Oslo. Tilbudet er dessverre ikke tilgjengelig for mennesker over hele landet da brukere må oppsøke tilbudet selv for å kunne teste stoffet sitt. På toppen av dette får FTR heller ikke offentlig og forutsigbar finansieringsstøtte, som gjør at tilbudet risikerer å legges ned i nær fremtid.
Vi vet at bruk av ulovlige rusmidler forekommer. Spørsmålet er derfor om vi skal gjøre det tryggere eller farligere å bruke slike rusmidler. Skal vi få til tryggere rusbruk i Norge må vi tilrettelegge for at stoff kan analyseres samtidig som vi satser på andre tiltak som forebygger skadelig rusbruk i utgangspunktet.
Å skape en analysetjeneste som er allsidig nok til å analysere mange ulike stoffer, krever investeringer. I dag er ikke analysetjenesten til FTR utstyrt med massespektrometer, som kreves for å kunne oppdage protonitazen, siden det både er farlig i ekstremt små mengder og ikke fanges opp av hurtigtester laget for fentanyl. Staten bør derfor gå inn med støtte til organisasjoner som FTR eller tilgjengeliggjøre slike analysetjenester fra offentlige myndigheter sin side, slik at vi ikke risikerer at flere får i seg slike stoffer uvitende om hva de inntar.
Før slike tilbud er på plass er det viktig at alle de aktuelle brukerne får et godt nok tilbud om lovlige opioider fra offentlige myndigheter, slik at de ikke oppsøker det uregulerte og ulovlige markedet. Det er viktig at regjeringen sørger for at helsetjenestene rundt omkring i landet har kapasitet til å skrive ut slike stoffer i tiden fremover til brukerne som trenger det. Et siste alternativ kan være at helsemyndighetene lager egne immunologiske hurtigtester for stoffer som protonitazen, slik man har for fentanyl.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg er svært opptatt av å redusere risikoen for skader og overdoser i Norge. Utviklingen har dessverre gått i en slik retning at tiltak mot overdoser nå er blitt mer aktuelle over hele landet og ikke bare i de store byene. I år har jeg gitt Helsedirektoratet i oppdrag å gjennomføre en bred gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med å redusere overdoser i Norge. På bakgrunn av gjennomgangen skal direktoratet vurdere eventuelle behov for endringer i nasjonal overdosestrategi og foreslå nødvendige organisatoriske, økonomiske og juridiske tiltak for å redusere antallet narkotikautløste dødsfall i Norge.
Jeg vil komme tilbake til hvordan arbeidet med å redusere overdoser bør organiseres fremover gjennom regjeringens varslede forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet som er planlagt lagt frem i løpet av 2023.
Det har eksistert en nasjonal overdosestrategi siden 2014 og denne videreføres i en revidert utgave i 2023. Gjennom strategien fikk SERAF i 2019 et oppdrag om å lage en kunnskapsoppsummering for å kunne vurdere grunnlaget for etablering av tilbud om rusmiddeltesting for rusmiddelbrukere. Oppdraget ble gitt av Helsedirektoratet, hvor de ba SERAF om å utarbeide en oppsummering av eksisterende forskning innen feltet og annen kunnskap om testing av rusmidler for brukere av illegale stoffer, i tillegg til å anbefale veien videre.
Basert på denne rapporten skal Helsedirektoratet i 2023 utrede muligheten for tiltak med forsvarlig drift, minimal risiko og følgeforskning. Rapporten konkluderer med at det finnes en rekke ulike metoder for rusmiddeltesting som vil være mer eller mindre hensiktsmessige, avhengig av målgruppen. Selv om forskningen støtter bruken av ulike metoder for rusmiddeltesting, anbefales det at ulike interessegrupper involveres i utviklingen av eventuelle prosjekter eller programmer i Norge. Dette bør omfatte representanter fra brukerorganisasjoner, forskere, personell fra lavterskeltjenestene, personell fra sprøyterommene, eksperter fra laboratoriefagmiljøene og evt. andre relevante aktører.
Et slikt samarbeid i form av en arbeidsgruppe kan brukes til å identifisere og løse utfordringer forbundet med logistiske forhold og prosedyrer, samt til å utvikle og evaluere metodene som er best egnet for å nå ut til de tiltenkte målgruppene.
I statsbudsjettet foreslår regjeringen 150 millioner kroner til styrking og utvikling av nye tiltak innen psykisk helse- og rusfeltet, herunder 6 millioner kroner til styrket arbeid mot overdoser. Jeg håper den økte innsatsen og den reviderte nasjonale overdosestrategien vil bidra til at antallet personer som dør i overdose vil gå ned i årene fremover.
Jeg viser for øvrig til mitt svar på spørsmål 440 fra representanten Marian Hussein.