Marian Hussein (SV): I Aftenposten kan vi lese at papirløse gravide ikke tør å be om helsehjelp. SV har tidligere foreslått at helsehjelp må styrkes betydelig, og den sammenheng anerkjente statsråden at det var: «behov for en gjennomgang for å sikre at rettighetene praktiseres etter intensjonen».
Er gjennomgangen gjort, og hvilke funn resulterte det i, og hvilke tiltak ønsker regjeringen å sette i gang slik at alle gravide kvinner sikres bedre helsehjelp?
Begrunnelse
En ny studie viser at papirløse gravide kvinner er redde for å be om helsehjelp. Ifølge studien er det dobbelt så høy risiko for dødfødsel blant papirløse gravide kvinner, samt økt risiko for hastekeisersnitt og tidlig fødsel. Dette er ikke ny kunnskap, men det er urovekkende at det ennå ikke er gjort nødvendige tiltal for å sikre en trygg og god ivaretakelse av papirløse gravide, og fosteret de bærer på.
I behandling av SVs forslag om helsehjelp for papirløse (Innst. 262 S, 2020–2021) viste statsråden til «behov for en gjennomgang for å sikre at rettighetene praktiseres etter intensjonen».