Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:495 (2022-2023)
Innlevert: 23.11.2022
Sendt: 24.11.2022
Besvart: 01.12.2022 av kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Har statsråden tiltro til Kulturrådet som forvaltningsorgan for støtteordninger i forbindelse med pandemien, og har statsråden sikret at søknader om støtte ikke baseres på feilaktig grunnlag?

Begrunnelse

Aftenposten avslører at Kulturrådet har godkjent en lang rekke søknader om støtte til konserter og evenement under koronatiden, uten at disse var realistiske. Store summer kan ha blitt utbetalt på feilaktig grunnlag. Kulturrådet har tydeligvis ikke gode nok rutiner, og nekter innsyn.
En arrangør har fått i hvert fall 2 millioner kroner for mye, ifølge tall fra Aftenposten. Mange av søknadene fra arrangøren var urealistiske, hvor potensielle inntekter fra lokalene målt opp mot utgiftene ved arrangementet tilsa at arrangementet aldri kunne ha gått med overskudd. Arrangøren sendte totalt 159 søknader.
Kulturrådets direktør innrømmer at noen har fått penger de ikke skulle hatt. Samtidig nekter Kulturrådet Aftenposten innsyn i flere av søknadene. På den måten forsøker Kulturrådet å dekke over sin inkompetente behandling av søknadene. Kun med en bredere gjennomgang kan man vite hvor utstrakt det var å tildele midler til søknader som skulle vært avslått. Kulturrådet uttaler til Aftenposten at du ikke vil undersøke saken videre. Det er en urovekkende holdning.
Det er oppsiktsvekkende hvis statsråden ikke har pålagt Kulturrådet å ha forsvarlige rutiner for tildeling, når det var forventet et stort antall søknader samtidig med at det dreide seg om stor summer. Gode rutiner for tildeling ville være naturlig, spesielt i en situasjon hvor det var forventet at etterkontrollen kunne være svak.
Gode rutiner sikrer folk sin tillit til at skattebetalernes penger forvaltes på en god måte. Dårlige rutiner og utbetalinger på feilaktig grunnlag ødelegger tilliten, både til institusjonen Kulturrådet og til Kulturministerens troverdighet. Alle vil være tjent med at det i fremtiden finnes gode rutiner for behandling av søknader om offentlig støtte. Denne saken kan være en man lærer noe av, i stedet for å skyve feil under teppet.

Anette Trettebergstuen (A)

Svar

Anette Trettebergstuen: Jeg har hele tiden, både i opposisjon og som statsråd, hatt tillit til at de aller aller fleste i kultursektoren er ærlige arbeidsfolk som ønsker å jobbe, og som har søkt støtte fra staten med dette som utgangspunkt.
Når det gjelder støtteordningene for kultursektoren, så har regjeringen hele veien har vært opptatt av at kultursektoren skal ha gode og treffsikre hjelpetiltak så lenge pandemien varer. Det var derfor vi gjeninnførte stimuleringsordningen umiddelbart, og det var derfor jeg forbedret kompensasjonsordningen for kultursektoren da innstrammingene kom før jul. Kultursektoren ønsket seg en bedre kompensasjonsordning enn den vi arvet fra forrige regjering, og jeg er glad for at vi endret denne i tett dialog med sektoren, ved første mulige anledning.
Formålet med stimuleringsordningen var å stimulere til gjennomføring av arrangementer i kultursektoren innenfor smittevernpålegg, og å stimulere til økt aktivitet i hele kulturarrangementets verdikjede. Kompensasjonsordningen kompenserte for tap knyttet til kulturarrangementer som er avlyste, stengte eller nedskalert som følge av smittevernsregler.
Norsk kulturråd har behandlet over 11 000 søknader til de særskilte støtteordningene i forbindelse med pandemien.
Det var et viktig poeng, spesielt med stimuleringsordningen, å få midlene raskt ut til sektoren. Under stort tidspress har det skjedd feil, men jeg mener Kulturrådet har gjort en god jobb etter forholdene og at stimuleringsmidlene i all hovedsak er blitt tildelt på rettmessig grunnlag, og i tråd med intensjonen.
Stimuleringsordningen har vært en suksess. Det er tildelt ca. 1,7 mrd. kroner til 1 400 ulike arrangører – arrangører som igjen har lønnet kulturarbeidere i hele arrangementskjeden. Ordningen har stimulert til aktivitet der det var mulig og den har bidratt til å gjøre at arbeidsfolk i hele næringskjeden har hatt en jobb å gå til både under og etter pandemien.
Alle tilskuddsmottakere har måttet levere en etterhåndsrapport for bruken av tilskuddet, og rapportene har bidratt til at ingen sitter igjen med mer enn de trengte for å gjennomføre arrangementet. Arrangører som mottok tilskudd fra ordningen kan uansett maksimalt sitte igjen med et overskudd fra arrangementet tilsvarende 3 % driftsmargin.
Da jeg tiltrådte som kultur- og likestillingsminister så jeg raskt at Kulturrådet hadde for stor arbeidsbelastning. Derfor besluttet jeg å midlertidig tilføre dem flere stillinger, samtidig som jeg flyttet forvaltningen av kompensasjonsordningen til Lotteri- og stiftelsestilsynet. Dette var avgjørende grep for å kunne sikre at saksbehandlingen ble mest mulig automatisert og effektiv, og at vi dermed hjalp sektoren raskere.
For regjeringen så er kulturfolk arbeidsfolk med de samme regninger, utfordringer og behov som alle andre arbeidstakere. Vi vet at søkerne på midler fra Kulturrådet er arbeidsfolk som ikke vil annet enn å gjøre jobben sin på best mulig måte, til glede for et stort kulturpublikum i hele landet. Det skal regjeringen fortsette å tilrettelegge for.