Begrunnelse

Det er heldigvis stor fokus på sikkerhet innenfor samferdselsområdet. Både når det gjelder nye veier og nye jernbanestrekninger, så bygges disse for å være så sikre som mulig både for reisende og de som ferdes eller trenger å krysse veiene eller skinnegangene. Langsiktig og målretta arbeid med trafikksikkerhet har heldigvis ført til en vesentlig reduksjon i hardt skadde og drepte i trafikken. Norge er det landet i verden hvor det skades eller dør færrest mennesker når det gjelder på vei eller bane. Det er bra og riktig, men når det gjelder å sikre dyr for å bli påkjørt skadet eller drept, gjenstår fortsatt mye arbeide.
Alle nye veier og jernbanestrekninger har viltsikring og vilt overganger. Men en tilsvarende sikring finnes ikke på eksisterende jernbanestrekninger. Aftenposten hadde nylig en oversikt over viltpåkjørsler på de forskjellige jernbanestrekningene i Norge. To av de verste jernbanestrekningene hvor det er flest viltpåkjørsler er i Innlandet, nemlig Gjøvikbanen og Rørosbanen. Innlandet er et av Norges største fylker. Det dekker en enormt stort landområdet, som faktisk er større enn Danmark, et landområde med veldig mye skog og veldig mye vilt. Følgelig er det ikke overraskende at det er mange viltpåkjørsler i Innlandet, i forhold til resten av landet. Men det som virkelig er overraskende er det spesielt høye antallet påkjørsler på Gjøvikbanen. Gjøvikbanen skiller seg desidert ut som den jernbanen med absolutt flest viltpåkjørsler, nesten tre ganger så mye som Rørosbanen. Fra 1/9 i fjor, til 20/3 i år ble det kjørt i hjel hele 134 dyr på Gjøvikbanen, en strekning på 124 km. Dvs mer enn ett dyr for hver eneste km. Det er et høyt tall. Det er viktig å sørge for bedre viltsikring på Gjøvikbanen. Det er viktig for jegerne, det er viktig for jernbanen og lokomotivførerne og ikke minst viktig for dyra, for å unngå død, lidelser og smerte.