Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:506 (2022-2023)
Innlevert: 24.11.2022
Sendt: 24.11.2022
Besvart: 29.11.2022 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Då Frp leia justisdepartementet fekk UDI instruks om å vurdere tilbakekall av opphaldsløyvet til 150 eritrearar med bakgrunn i bilete som viste at flyktningar hadde delteke på arrangement saman med representantar for eritreiske styresmakter.
Vil justisministeren bruke knappe ressursar på å gjennomføre Frp politikken eller trekke instruksen tilbake?

Begrunnelse

September 2019 publiserte NRK nyheitsoppslag som viste at norsk-eritrearar feira nasjonaltenesten i Eritrea saman med ein høgtståande person frå dei eritreiske styresmaktene. Ifølgje NRK kan det ha vore eritreiske flyktningar til stades. Ifølgje Justisdepartementet har fleirtalet av dei eritrearane som har fått opphaldsløyve i Noreg vore i tenestepliktig alder og fått innvilga vern fordi eritreiske styresmakter kan kome til å sjå dei som desertørar ved retur. Ifølgje tidlegare justisminister Kallmyr ville det vere aktuelt å kalle tilbake opphaldsløyve blant eritreiske flyktningar som hadde delteke på arrangement til støtte for dei same styresmaktene som dei hadde søkt vern frå. Justisdepartementet sendte derfor brev til UDI med instruks om å ta stikkprøver blant dei 150 asylsakene for å vurdere grunnlag for tilbakekall.
Dei 150 eritrearane har fått sine søknadar grundig handsama og UDI har konkludert med at dette er personar som treng vern. Med instruksen frå justisdepartementet mistenkeleggjerast ei stor gruppe personar på grunnlag av enkeltsaker publisert i media. I den grad eritreiske flyktningar har hatt kontakt med eritreiske styresmakter må dette også sjåast i ljos av behovet for å ha kontakt med og sende pengar heim til familie i Eritrea.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Som representanten viser til, instruerte Justis- og beredskapsdepartementet 6. september 2019 Utlendingsdirektoratet (UDI) om å gjennomgå asylsaker fra Eritrea og vurdere tilbakekall av oppholdstillatelse dersom det foreligger opplysninger om at en flyktning har fått opphold i Norge på uriktig grunnlag (instruks GI-04/2019). Formålet med instruksen er å avdekke ev. uriktige opplysninger, og instruksen er en oppfølging fra departementets side av opplysninger om mulig misbruk av asylinstituttet fra eritreiske statsborgere. Instruksen er begrenset til 150 saker, og den innebærer derfor ikke en mer langvarig prioritet av kontroll med saker som gjelder eritreiske borgere.
Som det pekes på i instruksen, er det viktig for å bevare tilliten til asylsystemet at myndighetene reagerer på opplysninger som kan indikere at asyl er gitt på uriktig grunnlag. Det kan også skade asylsøkere som gruppe dersom myndighetene ikke svarer på slikt. Når noen søker beskyttelse (asyl) i Norge, forutsettes det at søkeren gir sannferdige opplysninger om sitt beskyttelsesbehov. Utlendingsmyndighetene legger mye arbeid i å ettergå asylsøkerens historie, samtidig som deres mulighet til å avdekke juks på vedtakstidspunktet er noe begrenset. Det følger av lovverket (utlendingsloven § 63) at en midlertidig tillatelse kan kalles tilbake dersom en utlending mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket, eller dersom det for øvrig følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler.
UDI opplyste 9. november i år at de har 26 saker som er omfattet av instruksen igjen til behandling, de resterende er avgjort. Hittil har UDI fattet 21 vedtak om tilbakekall, og av de 21 personene som har fått vedtak om tilbakekall, har 15 fått en ny oppholdstillatelse, mens de resterende 6 personene ikke har fått ny tillatelse. At det er fattet 21 vedtak om tilbakekall i medhold av instruksen, viser at UDI i disse sakene fant at det var det grunnlag for å kalle oppholdstillatelsene tilbake. Jeg er ikke kjent med utfallet av ev. klager til UDI og Utlendingsnemnda.