Skriftlig spørsmål fra Margret Hagerup (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:511 (2022-2023)
Innlevert: 24.11.2022
Sendt: 25.11.2022
Besvart: 30.11.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Margret Hagerup (H)

Spørsmål

Margret Hagerup (H): Mener statsråden at varig tilrettelagt arbeid ikke handler om faktisk verdiskaping og arbeid, men at det kun handler om å skape en meningsfull hverdag for unge uføre?

Begrunnelse

I NRK kan vi 23. november lese om Ingrid Rebecca Ovenstad Simensen og Isabella Holth Voie hos Eiker vekst som ber regjeringen om å sørge for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser. Regjeringens budsjettforslag vil gi 150 færre VTA-plasser, noe som resulterer i at ungdommer som Ingrid og Isabella kan risikere å havne hjemme i sofaen. Høyre har lagt inn 1 000 VTA-plasser i sitt alternative budsjett. VTA er et viktig arbeidstilbud til uføretrygdede som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Flere VTA-plasser styrker tilbudet til en sårbar gruppe, og bidrar til inkludering i arbeidslivet.
I saken siteres statssekretær Tomas Norvoll følgende:

«De menneskene vi snakker om her er ikke arbeidsledige. De er unge uføre. Inntekten deres kommer fra uføretrygd. Det vi diskuterer her er hvordan de skal få en meningsfull hverdag.»

Det er en oppsiktsvekkende uttalelse fra statssekretæren.
Personer med varig tilrettelagt arbeid blir ansatt i bedriften, noe som innebærer at de får en arbeidskontrakt på lik linje med andre arbeidstakere, etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det er altså snakk om arbeidsplasser - ikke aktivitetstilbud.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et arbeidsmarkedstiltak for uføretrygdede med behov for tett oppfølging og spesiell tilrettelegging. Regjeringen ser VTA som et viktig tiltak. Noe av det første regjeringen gjorde etter at den tiltrådte, var å styrke VTA med 38,5 millioner kroner, tilsvarende om lag 250 nye plasser, ut over forrige regjerings budsjettforslag for 2022.
Gjennom å undertegne og ratifisere FNs konvensjon om menneskerettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne har Norge forpliktet seg til å «fremme virkeliggjøringen av retten til arbeid (…), ved å treffe hensiktsmessige tiltak» (jf. konvensjonens art. 27). VTA, som arbeidsmarkedstiltakene for øvrig, inngår i disse tiltakene og skal legge til rette for at flest mulig kan være i arbeid.
For å delta i VTA er det et vilkår at man er uføretrygdet eller i nær fremtid ventes å få innvilget uføretrygd etter folketrygdloven. Siden uføretrygden skal kompensere for inntektstapet som følger av nedsatt helse og arbeidsevne, er ikke formålet for VTA å sørge for at deltakerne har en inntekt å leve av. VTA bygger på en erkjennelse av at arbeidet og arbeidsplassen har flere sosiale funksjoner, og arbeidet er viktig bl.a. for å skape mening og identitet, tilby sosialt fellesskap og gi hverdagen rammer og struktur.
Dette betyr likevel ikke at arbeid gjennom VTA ikke skal være et reelt verdiskapende arbeid. Da forløperne for VTA ble opprettet i forbindelse med Ansvarsreformen, fikk arbeidsmarkedsmyndighetene ansvar for å tilby arbeid til dem i målgruppen (utviklingshemmede) som hadde tilstrekkelig funksjonsevne til å benytte et slikt tilbud. Arbeid ble i den forbindelse definert som produksjon av varer og tjenester for et marked, hvor salgsverdien oversteg verdien av innsatsfaktorene. Aktivitetstiltak som primært tok sikte på å bedre og vedlikeholde funksjonsevnen og skape størst mulig trivsel for den enkelte, falt på siden av sysselsettingsbegrepet og skulle være kommunenes ansvar (jf. St.Meld. nr. 47 (1989-90) Om gjennomføring av reformer for mennesker med psykisk utviklingshemming).
På bakgrunn av dette, vil jeg understreke at det ikke er noen motsetning mellom at VTA på den ene siden handler om verdiskaping og arbeid og på den andre siden å skape en meningsfull hverdag for dem som deltar i tiltaket. Tiltaket legger, gjennom tilpasning og oppfølging, til rette for at den enkelte kan bidra i samfunnet og realisere sine evner og talenter.
I begrunnelsen for spørsmålet blir det hevdet at regjeringens forslag til statsbudsjett vil gi 150 færre plasser i VTA i 2023 enn i inneværende år. Dette stemmer ikke, noe som er påpekt flere ganger. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen på samme reelle nivå som i 2022. Det gir beregningsteknisk grunnlag for 12 300 plasser. Posten er prisjustert i 2023. I 2022 er det hittil gjennomført flere plasser enn beregningsteknisk lagt til grunn, 12 450 i gjennomsnitt per måned i 1. halvår 2022. Det skyldes at det er opprettet flere plasser i VTA i ordinær virksomhet enn lagt til grunn for bevilgningen, noe som samlet sett har gjort det mulig å gjennomføre flere plasser, fordi plasser i ordinære virksomheter koster mindre enn plasser i skjermede virksomheter. Av dette følger at den faktiske fordelingen og det faktiske antallet plasser i 2023 kan avvike fra hva en beregningsteknisk har lagt til grunn.
I utgangspunktet hadde jeg gjerne sett at det hadde vært mulig å styrke VTA med flere plasser i 2023 og ikke bare videreføre på samme nivå som i år.