Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:522 (2022-2023)
Innlevert: 25.11.2022
Sendt: 25.11.2022
Besvart: 05.12.2022 av kunnskapsminister Tonje Brenna

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Hvordan vil regjeringen jobbe sammen med Finnmark for å redusere frafallet i videregående opplæring i fylket?

Begrunnelse

Frafallet i videregående opplæring har bedret seg de siste årene, og ligger nå på over 80 pst. i landsgjennomsnitt på alle studieprogram. I de tre nordligste fylkene, særlig Finnmark, er derimot frafallet i videregående skole større enn i resten av landet. Nesten en av tre elever fullfører ikke i løpet av fem/seks år, og på yrkesfaglige studieprogram er tallet nærmere 40 pst.
I fylkesrådet i Troms og Finnmark sin utredningen som ligger til grunn for vedtaket om oppsplitting legges det til grunn at det vil være 100 personer flere i aldersgruppen 16-18 enn det som framkommer av framskriving av faktiske innbyggertall. Dette er en aldersgruppe som utgjør en stor del av kostnadsnøkkelen for inntekter til fylket.
Nedgangen i befolkningstallet i aldersgruppen 16-18 år i Finnmark de siste årene innebærer at nye Finnmark fylkeskommune tar med seg et svært stort omstillingsbehov innen videregående opplæring. Dette vil ha stor betydning for skolestrukturen, og dermed også for tilbudet til ungdom i fylket.
Finnmark fylkesting vedtok et budsjett og en økonomiplan i kraftig ubalanse i sin siste ordinære budsjettsak i desember 2018. Regnskapene viser at Finnmark hadde med seg en gjeld på 2.5 milliarder kroner inn i Troms og Finnmark. Det er ikke synliggjort i utredningen av oppdelingen hva gjelden vil beløpe seg til i dag, og heller ikke hva det vil bety i økt rentebelastning på driftsbudsjettene.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Regjeringens mål er at alle skal fullføre videregående opplæring med en kompetanse som er etterspurt av arbeidslivet og som gjør elevene godt forberedt til videre studier. Et sentralt grep for å øke fullføringen er å utvide rettighetene til videregående opplæring. Regjeringen tar derfor sikte på å legge fram forslag til ny opplæringslov våren 2023. Lovforslaget omfatter blant annet en fullføringsrett og en yrkesfaglig rekvalifiseringsrett. Med en fullføringsrett vil flere kunne bruke den tiden de trenger for å bli kvalifisert og få bedre støtte underveis. Det bevilges midler i 2023-budsjettet som legger til rette for at det kan innføres en fullføringsrett fra høsten 2024. I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår vi også å øke bevilgningen med 330 mill. kroner til tiltak for at flere skal fullføre videregående opplæring. Jeg er også opptatt av at geografi og privatøkonomi ikke skal være et hinder for at unge får gjennomført videregående opplæring. Regjeringen foreslår derfor å øke borteboerstipendet med 57,3 mill. kroner i budsjettet for 2023.
De siste årene har det vært en positiv utvikling i antallet som har fullført videregående opplæring. Av de som startet i videregående i 2015 var det 80 prosent som hadde fullført 2 år etter normert tid, noe som er en økning på hele 8 prosentpoeng sammenliknet med de som startet i 2006. Som representanten peker på er fullføringen i Finnmark lavere enn i resten av landet. Fylket har imidlertid hatt en svært positiv utvikling de siste årene. Andelen som fullfører har økt med 17 prosentpoeng fra 2006-kullet til 2015-kullet, og er nå på 70,1 prosent. Troms/Finnmark ligger også over landsgjennomsnittet når det gjelder andel søkere som får lærekontrakt. I 2021 fikk 83 prosent av søkerne lærekontrakt mot 77,5 prosent på landsbasis.
Det er fylkeskommunene som har ansvaret for videregående opplæring, og det er skolen og skoleeier som vet best hvilke utfordringer elevene har og hvilke tiltak som treffer best. Fylkeskommunene har et eget samarbeidsforum der de drøfter problemstillinger knyttet til opplæring og deler erfaringer. Kunnskapsdepartementet har også jevnlig kontakt med fylkeskommunene for å diskutere ulike spørsmål som gjelder videregående opplæring, for eksempel hvordan få flere til å fullføre. Regjeringens oppgave er å sørge for at rammebetingelsene er best mulig. Som nevnt over tar regjeringen sikte på å legge frem forslag til ny opplæringslov våren 2023 som blant annet innebærer en rett til å fullføre videregående opplæring. Statsbudsjettet for 2023 legger til rette for både fullføringsretten og andre lovendringer som skal få flere til å fullføre.