Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:530 (2022-2023)
Innlevert: 26.11.2022
Sendt: 28.11.2022
Besvart: 05.12.2022 av arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Er regjeringen for eller imot særfordeler for migranter?

Begrunnelse

FrP fikk etter lang kamp fjernet særfordelene flyktninger hadde i folketrygden. Dette til sterk motstand fra bl.a. AP/SP.
Fremskrittspartiet har alltid ment at vi i Norge skal ha et sett med lover og regler, som skal gjelde for alle. Det at enkelte grupper får særfordeler basert på etnisitet, kjønn, legning, religion etc. er etter FrPs syn uakseptabelt. Siden AP/SP i utgangspunktet er for at enkelte migrantgrupper skal ha særfordeler i folketrygden ber jeg bla. om en redegjørelse om regjeringen planlegger å gjeninnføre særfordelene i folketrygden som FrP fikk fjernet. Jeg ber også statsråden redegjøre for regjeringens syn på andre særfordeler enkelte migrantgrupper har. Faktisk.no avdekket for noen år siden at flere kommuner tilbyr enkelte migrantgrupper opp mot 30 000 kr til førerkort, noe som alle andre i samfunnet må spare til og betale for selv. Dette er etter FrPs syn grovt urettferdig da vi i Norge bør ha et sett regler og ytelser, ikke særfordeler for enkelte.

Marte Mjøs Persen (A)

Svar

Marte Mjøs Persen: Regjeringens politikk på dette området framgår av Hurdalsplattformen, se særlig punktene «Innvandring og integrering: En rettferdig innvandringspolitikk», «Trygd og sosiale tjenester» og «Pensjon». Regjeringen har for perioden 2021–2025 ikke lagt opp til gjeninnføring av de særskilte bestemmelsene i folketrygdloven for personer med flyktningstatus.
For ordens skyld finner jeg grunn til å understreke at de ovennevnte bestemmelsene ikke ga «… særfordeler basert på etnisitet, kjønn, legning, religion etc …», slik det er oppgitt i begrunnelsen for representantens spørsmålet. Det avgjørende for om en person kunne få rettigheter etter disse bestemmelsene, var utelukkende om vedkommende hadde formell flyktningstatus etter utlendingsloven.
Jeg finner for øvrig grunn til å nevne at personer med formell flyktningstatus fortsatt har en særskilt rettighet etter trygdelovgivningen. Personer med flyktningstatus som er uføre og som har så kort trygdetid at uføretrygden deres fra folketrygden blir trygdetidsavkortet, vil kunne motta den behovsprøvde ytelsen supplerende stønad. Denne rettigheten ble vedtatt i Stortinget med støtte fra Fremskrittspartiet. Ordningen ble innført med virkning fra 1. januar 2021, samtidig med at de særskilte rettighetene for personer med flyktningstatus ble avviklet i folketrygden.
Representant Wiborg spør også om «regjeringens syn på andre særfordeler enkelte migrantgrupper har». Her vil jeg vise til statsråd Tajiks svar på representant Wiborgs spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 738/2021 om: «På hvilke områder har innvandrere (asylsøkere, flyktninger, arbeidsinnvandrere etc.) særfordeler innen offentlige ytelser, ordninger, lover/forskrifter, velferdstilbud etc.?» I dette svaret fremgår det at regjeringen prioriterer universelle velferdstjenester og at vi ikke gir enkeltgrupper særfordeler. Når det gjelder inntak til arbeidsmarkedstiltak er innvandrere en prioritert gruppe, på lik linje med ungdom og langtidsledige. Denne prioriteringen er det bred politisk enighet om.
Målet for regjeringens integreringspolitikk er god integrering av innvandrere i arbeid og samfunn. Kommunene spiller en viktig rolle for å nå dette målet. For at kommunene skal kunne gjennomføre et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, får de utbetalt integreringstilskudd. Kommunene får tilskudd for hver person de bosetter. Integreringstilskuddet skal i hovedsak dekke de gjennomsnittlige utgiftene kommunen har til arbeidet i bosettingsåret og de fire neste årene. Sammen med tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, skal integreringstilskuddet finansiere introduksjonsprogrammet. Introduksjonsprogrammet skal inneholde arbeids- eller utdanningsrettede elementer. Hvis kommunen ser at førerkort er viktig for at den enkelte kommer i arbeid, vil integreringstilskuddet kunne benyttes til dette formål.