Skriftlig spørsmål fra Sveinung Rotevatn (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:539 (2022-2023)
Innlevert: 28.11.2022
Sendt: 28.11.2022
Besvart: 07.12.2022 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum

Sveinung Rotevatn (V)

Spørsmål

Sveinung Rotevatn (V): Kva er bakgrunnen for at heile 200 personar vart gjort kjent med den børssensitive informasjonen om innføring av grunnrenteskatt på havbruk før informasjonen vart gjort offentleg kjent?

Begrunnelse

I Dagens Næringsliv (DN) 28. november kjem det fram at svært mange personar både innanfor og utanfor regjeringsapparatet hadde kjennskap til at regjeringa ville foreslå innføring av grunnrenteskatt for havbruk før dette vart gjort kjent den 28. september d.å.
Børssensitiv informasjon i regjeringsapparatet blir normalt behandla på ein "need to know"-måte, der berre dei som treng å vite om informasjonen for å kunne ta avgjersla og utforme forslaga er involvert i prosessen, og blir ført opp på innsidelister. I DN-artikkelen kjem det fram at langt fleire var gjort kjent med informasjonen i dette tilfellet, herunder 10 stortingsrepresentantar, inkludert leiaren for eit opposisjonsparti, samt Arbeidarpartiets partisekretær, som verken er ein del av regjeringa eller medlem av Stortinget.
På bakgrunn av ein kronikk frå statsministeren, utsatt lakseauksjon, påfølgande spekulasjon i media og innkalling til pressekonferanse med børsen framleis var open, kan DN fortelje at fleire investorar selde unna havbruksrelaterte aksjar i forkant av offentleggjeringa, og tente store pengar på dette.
I lys av at børssensitiv informasjon må behandlast med stor diskresjon innad i ei regjering, er det interessant å vite kvifor finansministeren såg behov for at hundrevis av menneske måtte kjenne til forslaget på førehand, og kva risikovurderingar som er gjort i så måte.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: I arbeidet med å utgreie grunnrenteskatt for havbruksnæringa har Finansdepartementet avgrensa kven som har hatt informasjon om skatteforslaget og ført oversikt over kven som har fått informasjon om saka og når informasjonen vart delt.
Oversikta er eit internt dokument med føremål om å kunne halde oversikt over informasjonsflyten i departementet og ut av departementet, i tilfelle Finanstilsynet eller andre styresmakter i ettertid skal undersøkje kven som har hatt informasjon om saka. Ei minst like viktig side av rutinene for handtering av innsideinformasjon er at dei involverte blir gjort kjent med at dei får innsideinformasjon og kva det fører til av plikter og forbod.
I Finansdepartementet arbeider vi ofte med særleg politisk sensitive og børssensitive saker, så dei tilsette er godt vant med å handtere slik informasjon. Departementet har også interne retningsliner med regler om handel med verdipapirer.
Finansdepartementet har ikkje grunn til å tru at dei som har arbeidd med forslaget har delt informasjonen med andre enn det det var eit sakleg og velgrunna behov for å dele informasjonen med. Det er heller ingen grunn til å mistenke at nokon har drive ulovleg innsidehandel. I DN er det tvert imot vist til nokre få investorer som handla på informasjon som var offentleg kjent for alle.
Når det gjeld talet på involverte, så er det fleire som må verte involvert når eit skatteforslag som dette skal utgreiast og innførast, sammenlikna med arbeid med enklare regelendringar eller investeringsavgjerder. Eg kan berre svare for lista i eige departement, men eg kan ikkje sjå kven der som ikkje hadde eit sakleg og velgrunna behov for informasjonen. Eg har heller ingen grunn til å tru at denne regjeringa handsamar innsideinformasjon dårlegare enn tidlegare regjeringer. Når det gjeld dei personane som er nevnt i DN, så er det på heilt ulike tidspunkt dei ulike personane fekk informasjon om forslaget.
Til slutt vil eg seie at børsfallet etter forslaget vart offentleggjort ikkje gjev støtte til ein hypotese om at børssensitiv informasjon om forslaget ikkje vart håndtert forsvarleg av statsforvaltninga.