Skriftlig spørsmål fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:562 (2022-2023)
Innlevert: 29.11.2022
Sendt: 30.11.2022
Besvart: 06.12.2022 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol

Erlend Svardal Bøe (H)

Spørsmål

Erlend Svardal Bøe (H): Er statsråden trygg på at kuttene som regjeringen foreslår ikke vil gå utover Folkehelseinstituttet sin mulighet til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag og ivareta helseberedskapen på en god måte?

Begrunnelse

Det vises til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 om kutt i bevilgningen til Folkehelseinstituttet og VG-sak om konsekvensene dette får for Folkehelseinstituttet (https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/GMr5gQ/fhi-tilbyr-sluttpakker-til-alle-ansatte-tillitsvalgt-frykter-for-beredskapen). Folkehelseinstituttet har også måttet legge ned tjenesten Sykdomspulsen som er et overvåkningssystem for smittsomme sykdommer basert på konsultasjoner hos fastlege og legevakt i Norge (https://www.dagensmedisin.no/artikler/2022/11/14/fhis-tjeneste-sykdomspulsen-legges-ned/).

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Folkehelseinstituttet har hatt en helt sentral rolle i pandemihåndteringen, og vært en viktig bidragsyter til at Norge har kommet seg gjennom pandemien på en så god måte.
Pandemihåndtering har hatt høy prioritet over lengre tid, men den økonomiske og sikkerhetspolitiske situasjonen gjør at vi må prioritere hardere. Tilleggsbevilgningene knyttet til håndtering av covid-19-pandemien er midlertidig, noe bevilgningsforslaget for 2023 også reflekterer.
Folkehelseinstituttet har et ansvar for å gjennomføre aktiviteter i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Det gjelder også fastsatte mål og prioriteringer fra departementet. I det ligger et ansvar for overvåkning av den epidemiologiske situasjonen i Norge. Instituttet er bedt om å prioritere overvåkning og beredskap, jf. regjeringens strategi og beredskapsplan for håndteringen av covid-19. Det er samtidig avgjørende at instituttet ivaretar sitt samfunnsoppdrag og sine kjerneoppgaver (kunnskap, beredskap og infrastruktur). Det betyr at enkelte oppgaver må skyves på eller prioriteres ned til fordel for å følge opp samfunns-oppdraget og instituttets kjerneoppgaver. Jeg har hatt møte med Folkehelseinstituttets ledelse hvor de har utdypet hvordan de arbeider med omstillingen. Jeg har forståelse for at denne omstillingen blir krevende for instituttet.
Når det gjelder fremtidig helseberedskap, så arbeider vi med en melding til Stortinget om dette. Meldingen vil gi retningen for hvordan Norge skal kunne være forberedt på å håndtere kriser som kan ramme liv og helse. Norge har gode systemer og planer for å beskytte befolkningen mot helserisiko ved hendelser, og Norge skårer høyt på sammenligninger av helsesystemer på tvers av land.
Samtidig peker Koronakommisjonen på flere forbedringspunkter når det gjelder helseberedskap. Disse vil utgjøre et viktig grunnlag for meldingen. For å sikre en bedre helhetlig helseberedskap og effektiv bruk av ressurser både i normalsituasjoner og ved kriser, foretar vi nå også en gjennomgang av organisering, roller og ansvar i den sentrale helseforvaltningen.
I sin begrunnelse for spørsmålet viser stortingsrepresentanten til at Folkehelseinstituttet har måttet legge ned tjenesten Sykdomspulsen. Systemet er både et overvåkingssystem og en infrastruktur som muliggjør automatiserte analyser og rapportering ut, blant annet på en nettside for kommunelegene. Det er rapporteringen ut som nå er avsluttet. Overvåking basert på konsultasjoner hos fastleger og legevakt i Norge pågår fortsatt, og presenteres i ukesrapportene for covid-19, influensa og andre luftveisinfeksjoner. Jeg er kjent med at Folkehelseinstituttet arbeider med å finne andre løsninger for de tjenestene som Sykdomspulsen i dag gir kommunene og andre, men som samtidig er mer effektive og integrert i andre systemer.