Sivert Bjørnstad (FrP): Kan statsråden gi en forklaring på hvordan det kan ha seg at de foreløpige tallene fra Sjøfartsdirektoratet indikerer at flere sjøfolk og skip inkluderes av nettolønnsordningen i 2022 enn i 2021, til tross for at ordningen ble betydelig svekket i 2022?
Begrunnelse
Det vises til svar på budsjettspørsmål 350 fra Fremskrittspartiets fraksjon, publisert 24. oktober 2022. Her gir Nærings- og fiskeridepartementet en foreløpig oversikt over tilskudd som er gitt til de ulike fartøyssegmentene hittil i år. Tallene er basert på foreløpig innrapportering fra Sjøfartsdirektoratet, og viser antall sjøfolk og skip som omfattes av nettolønnsordningen i årets tre første terminer.
Det er imidlertid noe overraskende at det ser ut til at flere fartøy og sjøfolk omfattes av ordningen i år enn i tidligere år. I de tre første terminene omfatter ordningen i overkant av 13.000 sjøfolk og godt over 600 skip, mens i oversikten for 2021 (jf. Prop 1 S 2022-2023) omfattet ordningen ca. 12.000 sjøfolk og litt under 600 skip. De foreløpige tallene fra Sjøfartsdirektoratet indikerer altså at ordningen omfatter flere sjøfolk og skip enn i 2021, til tross for at nettolønnsordningen har blitt svekket sammenlignet med året før. I 2021 var det ingen tak på noen segmenter, mens i 2022 ble det innført tak på alle segmenter. Det logiske ville være at en innskrenking av ordningen ville medført at færre omfattes. På denne bakgrunnen er det interessant å få vite hvorfor effekten synes å være motsatt.