Svar
Jan Christian Vestre: Regjeringen jobber for å skape flere grønne, lønnsomme arbeidsplasser, styrke investeringene på fastlandet, øke eksporten utenom olje og gass med 50 pst. innen 2030 og kutte klimagassutslipp med 55 pst. innen samme år. Et overordnet mål for næringspolitikken er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer.
Tilgang på mineralske råstoffer er en sentral forutsetning for å lykkes med det grønne skiftet, for å nå klimamålene og for økonomisk vekst i hele landet. Vi må bli bedre på resirkulering, men resirkulering er ikke alene tilstrekkelig til å møte samfunnets økende behov for metaller og mineraler. Regjeringen har som mål at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Dersom mineraltilgangen skal foregå innenfor akseptable rammer for økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft, så bør det også utvinnes mineraler i Norge.
Når det gjelder håndtering av mineralavfall, vil mineralvirksomhet som regel krever tillatelse etter forurensingsloven. Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse skal gis og fastsetter vilkår i tillatelsen, inkludert tillatelse til deponi, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Både deponi i sjø og deponi på land har miljøkonsekvenser. Hver sak må vurderes konkret, og en konkret vurdering er også gjort i de sakene der det etter forurensningsloven er gitt tillatelser til sjødeponi ved gruvedrift.
Vi arbeider for tiden med en ny mineralstrategi. I strategien vil vi blant annet vurdere om det er områder som egner seg for gruvedrift, og områder som ikke gjør det, blant annet av hensyn til naturinngrep, deponimuligheter og andre hensyn. Vi jobber for at næringen kan bli mer sirkulær, gjennom at overskuddsmasser i størst mulig grad gjenbrukes fremfor å deponeres. I tillegg skal vi søke ny kunnskap om ulike deponeringsformer, herunder vurdere fremtiden til sjødeponi. Vi har omfattende innspillsmøter med miljøbevegelse, næringen og forskningsmiljøer i dette arbeidet. Strategien vil presenteres i første kvartal 2023.
Regjeringen fører en ansvarlig, helhetlig politikk for å legge til rette for en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling og en sterk velferdsstat. Vi fører en politikk som er i tråd med Parisavtalen og Norges forpliktelser om utslippskutt. Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i. Som del av dette viderefører vi en politikk der vi forvalter våre naturressurser på en god og forsvarlig måte slik vi har lange tradisjoner for i Norge. En viktig del av dette er å videreutvikle norsk petroleumsindustri. Når det gjelder havbunnsmineraler, gjennomfører Olje- og energidepartementet nå en offentlig høring av konsekvensutredning for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.
Også identifisering av risiko er viktig for å treffe gode beslutninger. Det bidrar til riktig prising av kapital i ulike sammenhenger og gjør at kapital allokeres på en samfunnsøkonomisk effektiv måte. Finanssektoren har en særlig rolle i risikohåndteringen. Banker, forsikringsselskaper og andre kapitalforvaltere styrer i stor grad hvem som får tilgang til kapital, og de lever av å vurdere lønnsomhet og risiko.
For å sikre gode beslutninger er det viktig å bevisstgjøre aktører om ulike former for risiko, herunder naturrisiko, slik at de så langt det er mulig, treffer opplyste valg. Regjeringen nedsatte i juni et naturrisikoutvalg som skal beskrive begrepet naturrisiko, utrede de nærmere konsekvensene av tap av natur og naturmangfold og se på hvordan berørte aktører i Norge kan analysere og håndtere naturrisiko på best mulig måte. Utvalget ledes av førsteamanuensis Aksel Mjøs og skal levere sin utredning til Klima- og miljødepartementet innen 31. desember 2023. Initiativer som EUs taksonomi for bærekraftig finans og TNFDs arbeid er også med på å bevisstgjøre bedrifter og investorer om klima- og naturrisiko.
Regjeringen jobber kontinuerlig for tiltak og forslag som fremmer det grønne. Veikart for grønt industriløft og Hele Norge eksporterer er eksempler på dette, og skal gi Norge flere bein å stå på og skape grønne verdikjeder. Regjeringen vil her rette en særskilt innsats mot havvind, batterier, hydrogen, CO2-håndtering, prosessindustrien, maritim industri og skog- og trenæring og øvrig bioøkonomi. Også i eierskapsmeldingen har regjeringen lansert klimakrav, og vi er det første landet i verden som forventer at statlig eide selskaper skal sette vitenskapsbaserte klimamål. Vi jobber for grønnere offentlige innkjøp, og nylig ble et forslag om å skjerpe miljøkravene i offentlige anskaffelser, slik at miljø alltid vektes med minst 30 %, sendt på høring. Jeg har også varslet at vi skal skrote brukthandellova og presentere et oppdatert regelverk for å fremme sirkulærøkonomien.