Begrunnelse

i 2016 fattet Politiets Fellesforbund et vedtak som anbefaler medlemmene om å avstå fra å varsle. Justisministeren uttalte i stortinget at:

"Det mener jeg er uholdbart. Jeg, som justisminister, kan ikke leve med et sånt vedtak. Mitt mål er at vi får gjort forbedringer og endringer som gjør at Politiets Fellesforbund vil gå tilbake på det vedtaket."

I midten av juni sendte Mehl oppdraget til Politidirektoratet og fagforeningene. Dette møtte kritikk fra Fellesforbundet som hadde sett for seg et sivilombud, med egne kontorer og ansatte på utsiden av politiet. Men i brevet stod det blant annet at ombudet skulle ligge under politiets bedriftshelsetjeneste. Dette ville ikke ivareta tilstrekkelig uavhengighet som er viktig for tilliten til et varslingsombud.
I slutten av september sendte politidirektoratet ut en pressemelding der arbeidet med varslingsombud avlyses. Dersom det ikke lenger arbeides med et varslingsombud i politiet er det naturlig å se hen til Innst. 315 L (2018–2019) om Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling) der Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på behovet for et nasjonalt varslingsombud.
Det vises til partienes felles merknad som sier: "Disse medlemmer mener i likhet med varslingsutvalgets innstilling i NOU 2018:6 at det er et behov for et nasjonalt varslerombud, som kan ivareta alle varsleres rettssikkerhet både i privat og offentlig sektor.
Disse medlemmer viser til at en rekke høringsinstanser (Norsk Journalistlag, Politiets Fellesforbund, Unio, Akademikerforbundet og Rettsgruppen for varsling og etikk) tar til orde for et eget varslerombud og mener det ikke er tilstrekkelig å styrke funksjoner i eksisterende etater.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om opprettelse av et eget varslerombud.»

Vil ministeren ta initiativ til å følge opp intensjonen i det forslaget som regjeringspartiene og SV fremmet i 2019.