Skriftlig spørsmål fra Hårek Elvenes (H) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:679 (2022-2023)
Innlevert: 09.12.2022
Sendt: 09.12.2022
Besvart: 16.12.2022 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram

Hårek Elvenes (H)

Spørsmål

Hårek Elvenes (H): Hvordan vurderer statsråden muligheten for å utnytte kompetansen bedre hos reservister som ikke disponeres i styrkestrukturen, med henblikk på å styrke Forsvarets utholdenhet og utnytte forsvarsviljen i befolkningen bedre, og kan statsråden gi et anslag over antall udisponerte reservister i dag?

Begrunnelse

Regjeringen skriver følgende i Prop. 134 L (2022-2023):

«Reservister som ikke disponeres i styrkestrukturen etter avtjent førstegangstjeneste kalles udisponerte reservister. De udisponerte reservistene er en ressurs som besitter sivil kompetanse og/ eller grunnleggende militære ferdigheter, og Forsvaret kan kalle de inn til tjeneste ved behov selv om de ikke er styrkedisponert. Dette kan for eksempel være som erstatningsmannskaper i styrkestrukturen ved langvarige kriser og pågående operasjoner, for å sikre Forsvarets utholdenhet. Personer som ikke har gjennomført førstegangstjeneste blir i liten grad en del av reserven. Reserven rekrutteres hovedsakelig fra det personellet og den kompetansen som fremskaffes gjennom førstegangstjenesten, og bygger dermed hovedsakelig på verneplikt.»

Bjørn Arild Gram (Sp)

Svar

Bjørn Arild Gram: Det er Stortinget som vedtar Forsvarets struktur, og som således legger premissene for antallet reserver det er behov for å styrkedisponere i fredstid. Reservister som disponeres i Forsvarets styrkestruktur, inkludert i Heimevernet, inngår i den aktive reserven. Reservister som ikke disponeres i styrkestrukturen etter avtjent førstegangstjeneste omtales som udisponert reserve. De udisponerte reservene utgjør en viktig ressurs for å styrke Forsvarets utholdenhet og robusthet i fred, krise og krig. Den pågående krigen i Ukraina har vist nettopp betydningen av slike reserver, som kan settes inn når en konflikt trekker ut i tid.
I følge Forsvaret er det per desember 2022 om lag 140 000 personer i Forsvarets udisponerte reserve som har avtjent førstegangstjeneste, og som kan disponeres ved behov. I tråd med langtidsplanen vil det i årene fremover etableres flere nye avdelinger som i større eller mindre grad baserer seg på reservister. Regjeringen har i tillegg ambisjoner om å øke Heimevernets styrkestruktur med 5 000 flere stillinger enn i dag, hvorav de første fem hundre stillingene er foreslått opprettet allerede neste år, jf. Prop. 1 S (2022–2023). I tillegg legges det opp til å øke aktiviteten i Heimevernet og i øvrige deler av Forsvarets reserver. I sum vil dette bidra til at det vil kunne bli behov for å styrkedisponere flere reservister i årene fremover.
For øvrig jobbes det videre med innføringen av en aktiv reserve i hele Forsvaret, inkludert Heimevernet. Den aktive reserven skal bidra til at Forsvaret har nødvendig volum og kompetanse til å ivareta nasjonal beredskap. Et viktig ledd i styrkingen av reservistordningen er lovendringen som gjør det mulig å inngå kontrakt om tjenesteplikt.